03.05-11.05

På Bali er det ikke veldig mye ”spennende” å gjøre. Dagene gikk for det meste til å slappe av på stranden og nyte solen. Vi fikk surfet en del også, og brukte litt tid på shopping.

06.05 valgte vi å splitte oss fordi vi ønsket å gjøre forskjellige ting. Tor-Inge og David ville bruke dagen på å surfe på Kuta Beach, mens Leif Erik og Alexander (Som var lei av og ikke klare å stå på surfebrettet) tok turen til ”Dreamland Beach”. Dreamland Beach var ganske annerledes fra Kuta Beach. Her var det få turister og ingen innpåslitne selgere som ønsker å selge deg alt fra pil-og-bue til is. Etter hva de hadde lest på internett skulle det vist være ganske bra å surfe her. Det viste seg fort at bølgene ikke egnet seg for nybegynnere.

Jimbaran Bay er en liten fiskelandsby sør for Kuta. Byen er kjent på Bali for sjømatrestaurantene som ligger langs stranden. Alexander og Leif Erik hadde blitt anbefalt et sted som viste seg å være veldig bra. De bestilte en ”set menu” som besto av 2 store øl, forrett, 800 gram hummer, 800 gram snapper, 500 gram innbakt blekksprut, 8 muslinger, 8 reker, en krabbe og frukt til dessert. Måltidet ble noe dyrere enn det burde, men etter å ha hatt lyst på skikkelig sjømat hele turen var det absolutt verdt det. Tor Inge og David derimot var kjempefornøyd med å ha fått surfet hele dagen.

07.05 stod cage fighting for tur. Denne dagen var Balis første MMA (Mixed Martial Arts) Cage fighting event, og vi var så heldige å få billetter til dette. Cage fighting er en fullkontakts kampsport hvor utøvere med bakgrunn fra ulike kampsporter møtes. Det gjøres 3 runder i ringen, hvor kampen blir avgjort på poeng fra dommerne, eller ved at en av kjemperne ”tapper ut” (Dvs. viser tegn for å avslutte kampen). Reglene er: Ingen biting, kloring, lugging, slag i bakhodet eller i skrittet. Med andre ord; Knekke armer er lov! 5 kamper fikk vi se, og vi var alle storfornøyde etter å ha fått sett litt ordentlig mannesport.

Dagen etter, den 08.05 ble det dykking. Vi valgte å dykke på det kjente stedet Tulamben, hvor Liberty Wreck (vrak) befinner seg. Dette gjorde vi ettersom vi ikke har erfart vrakdykking tidligere. Vraket er 120 meter langt og har vært et amerikansk forsyningsskip. Skipet ble truffet av en japansk torpedo i løpet av andre verdenskrig. Ingen ble skadet av torpedoen, men skipet strandet på Tulamben da den amerikanske marinen prøvde å taue det bort. Det ligger på en dybde fra 3 meter til 29 meter, noe som gjør det til et flott sted å dykke for både nybegynnere og viderekomne. Dette var to av de mest fantastiske dykkene vi har hatt, og vi fikk se mye forskjellig. Vi var også så heldige å få lov til å dykke ned på 27 meter (Vi er bare sertifisert til 18 meter).

På kvelden tok også Alexander tattovering. Tor-Inge og David trodde det var en spøk, men det var det altså ikke. Tattoveringen var så permanent som den kunne bli. Karoline Angelique Smith Johnsen (Alexanders mor) pryder overarmen til Alexander.

Den 09.05 fløy vi til Kuala Lumpur og kom frem på kvelden. Vi fikk oss en god natts søvn før vi den 10.05 shoppet hele dagen frem til flyavgangen vår til London.

11.05-14.05

Den 11.05 landet vi i London. Til David og Tor-Inges store fornøyelse, valgte Leif Erik og Alexander å reise hjem denne dagen. Heldigvis gjorde dette at David og Tor-Inge hadde det utrolig moro i London… (Neida). Guttene hadde en liten avskjedsstund, før Tor-Inge og David tok bussen inn mot byen for å møte Anne Gunn. Vi var så heldige å få lov til å bo hjemme hos foreldrene til Thomas Øi. Trøtte og slitne plukket Anne Gunn oss opp på busstoppet og kjørte oss til deres hjem, noen kilometer utenfor sentrum. Her fikk vi vår egen etasje å bo i, og bedre service enn vi har hatt noe annet sted på hele turen. Frokost ble servert da vi stod opp, middag da vi kom hjem. Klærne våre vasket seg selv, vi ble tatt med ut på lunsj med Petter (Mannen til Anne Gunn), vi fikk smake den beste smoothien vi har hatt noensinne og ble også hentet på tube-stasjonen sånn at vi slapp å ta buss. Vi vil derfor benytte anledningen til å si; Tusen takk! Vårt opphold i London ble mye bedre enn forventet på grunn av dere. Dessverre var Thomas ikke hjemme disse dagene, da han var opptatt med eksamen.

Den 12.05 var vi på British Museum. Det er et av verdens største og mest berømte museer. Sir Hans Sloane grunnla museet i 1753, mens den offisielle åpningen av museet var 15. Januar 1759. Det finnes om lag 7 millioner gjenstander der, men det var de egyptiske mumiene som falt mest i smak hos Tor-Inge og David. Utover mumier finnes det også samuraisverd, greske statuer, vikingvåpen, med mer. Og listen fortsetter i det uendelige..

På kvelden ble det musikal. Vi valgte å se Rock You, som er bygget rundt det britiske rockebandet Queens største hiter som for eksempel: I Want to Break Free, Radio Ga Ga, Another One Bites the Dust, We Are the Champions og Don’t Stop me Now. Det er en av de største musikalene gjennom tidene, og stykket har gått uavbrutt siden 14. Mai 2002. Vi skal ikke legge skjul på at det å gå på musikal er en fantastisk opplevelse og atmosfæren i teateret er ubeskrivelig. Anbefales!

Den 13.05 var det sightseeing i de røde bussene. Vi var innom Big Ben, Parlament Square, Buckingham Palace, Westminister Abbey, London Eye, Picadilly Circus og fikk også sett den nye statsministeren David Cameron, som ble satt inn som statsminister for 2 dager siden, den 11. Mai.

Kl. 14.00 var Tor-Inge og David sultne, så da ringte vi Petter som gjerne ville ta oss med ut på lunsj. Vi endte opp på en skotsk restaurant, og startet måltidet med den skotske retten ”Haggis”. Haggis er laget av innmat av får og blandet med løk, havregryn og krydder. Dette blir så kokt i en dyremage, og servert i et pølseskinn sammen med kålrotstappe. Utrolig nok smakte det helt greit, men det gjorde ingenting å spise en fantastisk god biff til hovedrett. Det ble også dessert, og vi hadde et fantastisk måltid. Takk, Petter!

14.05 gikk flyet vårt, og vi landet i Sandefjord ca. kl. 16.00 norsk tid. 4 måneder på tur var nok for oss alle, og det var utrolig deilig å være hjemme på norsk jord igjen! Vi vil gjerne takke alle som har lest og fulgt med på bloggen vår.

Sisteklemmen fra Gutta!

27.04

Fortsatt ikke mette på Ringenes Herre var vi i dag innom Matamata (En liten by som har nytt godt av Ringenes Herre interesserte turister) for å besøke ”Hobbsyssel” eller “The Shire”, om du vil. Hobbsyssel er Hobbitenes hjem, som du kan se i begynnelsen av den første filmen i trilogien. 37 ”hobbithjem” ble laget for innspillingen av filmen, samt en vindmølle, en bro, en pub og en markedsplass. Det var moro å se og høre om hvor mange detaljer som var tatt med i filmen, og hvor mye filmteamet gjorde for å innfri Peter Jacksons ønsker om hvordan alt skulle se ut.

Ekstra spesielt var det at når vi var der, holdt de på med innspilling av ”Hobbiten” som er en annen bok skrevet av Tolkien og en slags forgjenger til Ringenes Herre. Ettersom vi fikk se en del av kulissene og byggingen av kulissene, kan vi dessverre ikke legge ut bilder fra denne turen. Da blir vi saksøkt! Vi kan heller ikke snakke om hva vi så, eller vise bilder til familie og venner. Alt er konfidensiell informasjon. Men hvis dere spør pent når vi kommer hjem, kan vi kanskje fortelle litt hvis dere spanderer noen pils på byen. (Bildet under er hentet fra http://www.bildoy.no/JordaRundt/bilder/hobbiton3.jpg og viser hvordan noen av kulissene så ut under innspillingen av Ringenes Herre).


Etter å ha besøkt hobbsyssel var det saueklipping (og mating) som stod på menyen. Dette var inkludert i opplegget. Her ble vi fortalt at verdensrekorden på å klippe flest sauer i løpet av en 8-timers arbeidsdag var på 820 sauer. Det betyr at hver sau blir klippet med en gjennomsnittstid på ca. 31 sekunder! Ettersom det er over 20 millioner sauer i New Zealand (5 ganger befolkningen) er det mer en sport enn en jobb, og mer moro enn slit (for noen). Vi derimot holder oss til ekstremsport..


På kvelden kjørte vi videre til Waitomo.

28.04

I Waitomo gjorde vi Black Water Rafting, som i motsetning til White Water Rafting (Som er ”vanlig rafting”), foregår i en underjordisk hule med vann i. Utenom å vite noe særlig om hva dette innebar booket vi en 5-timers tur. Dette angrer vi ikke på, ettersom det skulle vise seg å bli en av de beste opplevelsene fra New Zealand.
Vi ble tildelt tykke våtdrakter, gummistøvler og en hjelm med lys. Turen startet med 27 meter rappellering ned i hulen, før vi gikk videre for å kikke på ”Glow Worms”, som er en spesiell type makk (larve) som lyser for å tiltrekke seg byttedyr. Utrolig spesielt å se disse larvene lyse opp hele huletaket! Det så nesten ut som en stjernehimmel.
Vi fikk så tildelt en tube hver for å seile inn i den underjordiske hulen og utforske den. Vi fikk prøvd oss på å krype gjennom klaustrofobiske huler og passasjer, samt seile ned den underjordiske strømmen og nyte synet av Glow Worms i huletaket. Etter en fantastisk tur i hulen avsluttet vi turen med 20 meters klatring opp til overflaten.


Etter huleraftingen kjørte vi til Whangarai.

29.04

I Whangarai var det en ting som stod på planen, nemlig dykking. Poor Knights Islands er en øygruppe som ligger 23km utenfor nordøst-kysten av New Zealand, og som ifølge ”Dive Magazine UK” er det beste stedet for subtropisk dykking i hele verden. Her møter varme strømmer fra Australia de kaldere New Zealandske strømmene. Både temperaturen og sikten er bedre enn resten av New Zealands kyst. Øyene har vulkansk opprinnelse, noe som har dannet et spektakulært underjordisk miljø med huler, undervannsvegger, passasjer og tunneler. Hele området er et marinereservat og har et helt unikt marint økosystem med mange og sjeldne dyrearter. Myndighetene er veldig strenge på at omgivelsene blir ivaretatt. Skipperen på båten fortalte om noen fiskere som ble tatt året før. All fisken, båten, og bilen som ble brukt til å kjøre båten til bryggen, ble konfiskert. På toppen av det hele fikk de også en femsifret bot. I verste fall kan man få fengselsstraff for å fiske i marinereservatet. Det samme gjelder om man prøver å gå i land på noen av øyene, da disse er ansett som hellige for maori- folket.
Kl. 07.20 om morgenen ble vi plukket opp, og ankom ”Dive! Tutukaka” kl. 08.00. Her ble vi tildelt utstyr, før vi kl. 09.00 reiste ut i båten. Begge dykkene var fantastiske, og bedre enn alle våre tidligere dykk (Og mest sannsynlig våre fremtidige dykk også). Vi leide også undervannskamera, men var litt uheldige ettersom kameraet ikke var spesielt bra. Det var utrolige mye å se på, så å ta bilder var heller ikke førsteprioritet de 65 minuttene (2 dykk) vi tilbrakte under havets overflate.

30.04-03.05

Etter å ha kjørt over 3200km i bil de siste 15 dagene, var det godt å komme til storbyen Auckland for å slappe av. Gå på cafè og spise god budsjettmat (McDonalds). I Auckland gjorde vi veldig lite, men vi var bl.a. på kino og fikk også med oss et stand-up show ettersom Auckland huset "New Zealand International Comedy Festival". Chris Brain var artistens navn, og det var god underholdning å se ham live. Vi ble også kjent med en brite, Ian, som hadde bodd i Auckland. Han var vi sammen med alle dagene, og han viste oss rundt i byen.

I dag, den 03.05 bærer det mot varmere strøk (Selv om det har vært relativt god temperatur i New Zealand). Bali, Indonesia er neste stopp. Her håper vi på å få litt farge før vi kommer hjem (For det har vi fått lite av), selv om det er meldt dårlig vær alle dagene. Vi håper også på å få utviklet surfeferdighetene våre. Forhåpentligvis får vi dykket litt også om sikten er bra…

Over og ut fra New Zealand, klem fra snillebassene!