03.05-11.05

På Bali er det ikke veldig mye ”spennende” å gjøre. Dagene gikk for det meste til å slappe av på stranden og nyte solen. Vi fikk surfet en del også, og brukte litt tid på shopping.

06.05 valgte vi å splitte oss fordi vi ønsket å gjøre forskjellige ting. Tor-Inge og David ville bruke dagen på å surfe på Kuta Beach, mens Leif Erik og Alexander (Som var lei av og ikke klare å stå på surfebrettet) tok turen til ”Dreamland Beach”. Dreamland Beach var ganske annerledes fra Kuta Beach. Her var det få turister og ingen innpåslitne selgere som ønsker å selge deg alt fra pil-og-bue til is. Etter hva de hadde lest på internett skulle det vist være ganske bra å surfe her. Det viste seg fort at bølgene ikke egnet seg for nybegynnere.

Jimbaran Bay er en liten fiskelandsby sør for Kuta. Byen er kjent på Bali for sjømatrestaurantene som ligger langs stranden. Alexander og Leif Erik hadde blitt anbefalt et sted som viste seg å være veldig bra. De bestilte en ”set menu” som besto av 2 store øl, forrett, 800 gram hummer, 800 gram snapper, 500 gram innbakt blekksprut, 8 muslinger, 8 reker, en krabbe og frukt til dessert. Måltidet ble noe dyrere enn det burde, men etter å ha hatt lyst på skikkelig sjømat hele turen var det absolutt verdt det. Tor Inge og David derimot var kjempefornøyd med å ha fått surfet hele dagen.

07.05 stod cage fighting for tur. Denne dagen var Balis første MMA (Mixed Martial Arts) Cage fighting event, og vi var så heldige å få billetter til dette. Cage fighting er en fullkontakts kampsport hvor utøvere med bakgrunn fra ulike kampsporter møtes. Det gjøres 3 runder i ringen, hvor kampen blir avgjort på poeng fra dommerne, eller ved at en av kjemperne ”tapper ut” (Dvs. viser tegn for å avslutte kampen). Reglene er: Ingen biting, kloring, lugging, slag i bakhodet eller i skrittet. Med andre ord; Knekke armer er lov! 5 kamper fikk vi se, og vi var alle storfornøyde etter å ha fått sett litt ordentlig mannesport.

Dagen etter, den 08.05 ble det dykking. Vi valgte å dykke på det kjente stedet Tulamben, hvor Liberty Wreck (vrak) befinner seg. Dette gjorde vi ettersom vi ikke har erfart vrakdykking tidligere. Vraket er 120 meter langt og har vært et amerikansk forsyningsskip. Skipet ble truffet av en japansk torpedo i løpet av andre verdenskrig. Ingen ble skadet av torpedoen, men skipet strandet på Tulamben da den amerikanske marinen prøvde å taue det bort. Det ligger på en dybde fra 3 meter til 29 meter, noe som gjør det til et flott sted å dykke for både nybegynnere og viderekomne. Dette var to av de mest fantastiske dykkene vi har hatt, og vi fikk se mye forskjellig. Vi var også så heldige å få lov til å dykke ned på 27 meter (Vi er bare sertifisert til 18 meter).

På kvelden tok også Alexander tattovering. Tor-Inge og David trodde det var en spøk, men det var det altså ikke. Tattoveringen var så permanent som den kunne bli. Karoline Angelique Smith Johnsen (Alexanders mor) pryder overarmen til Alexander.

Den 09.05 fløy vi til Kuala Lumpur og kom frem på kvelden. Vi fikk oss en god natts søvn før vi den 10.05 shoppet hele dagen frem til flyavgangen vår til London.

11.05-14.05

Den 11.05 landet vi i London. Til David og Tor-Inges store fornøyelse, valgte Leif Erik og Alexander å reise hjem denne dagen. Heldigvis gjorde dette at David og Tor-Inge hadde det utrolig moro i London… (Neida). Guttene hadde en liten avskjedsstund, før Tor-Inge og David tok bussen inn mot byen for å møte Anne Gunn. Vi var så heldige å få lov til å bo hjemme hos foreldrene til Thomas Øi. Trøtte og slitne plukket Anne Gunn oss opp på busstoppet og kjørte oss til deres hjem, noen kilometer utenfor sentrum. Her fikk vi vår egen etasje å bo i, og bedre service enn vi har hatt noe annet sted på hele turen. Frokost ble servert da vi stod opp, middag da vi kom hjem. Klærne våre vasket seg selv, vi ble tatt med ut på lunsj med Petter (Mannen til Anne Gunn), vi fikk smake den beste smoothien vi har hatt noensinne og ble også hentet på tube-stasjonen sånn at vi slapp å ta buss. Vi vil derfor benytte anledningen til å si; Tusen takk! Vårt opphold i London ble mye bedre enn forventet på grunn av dere. Dessverre var Thomas ikke hjemme disse dagene, da han var opptatt med eksamen.

Den 12.05 var vi på British Museum. Det er et av verdens største og mest berømte museer. Sir Hans Sloane grunnla museet i 1753, mens den offisielle åpningen av museet var 15. Januar 1759. Det finnes om lag 7 millioner gjenstander der, men det var de egyptiske mumiene som falt mest i smak hos Tor-Inge og David. Utover mumier finnes det også samuraisverd, greske statuer, vikingvåpen, med mer. Og listen fortsetter i det uendelige..

På kvelden ble det musikal. Vi valgte å se Rock You, som er bygget rundt det britiske rockebandet Queens største hiter som for eksempel: I Want to Break Free, Radio Ga Ga, Another One Bites the Dust, We Are the Champions og Don’t Stop me Now. Det er en av de største musikalene gjennom tidene, og stykket har gått uavbrutt siden 14. Mai 2002. Vi skal ikke legge skjul på at det å gå på musikal er en fantastisk opplevelse og atmosfæren i teateret er ubeskrivelig. Anbefales!

Den 13.05 var det sightseeing i de røde bussene. Vi var innom Big Ben, Parlament Square, Buckingham Palace, Westminister Abbey, London Eye, Picadilly Circus og fikk også sett den nye statsministeren David Cameron, som ble satt inn som statsminister for 2 dager siden, den 11. Mai.

Kl. 14.00 var Tor-Inge og David sultne, så da ringte vi Petter som gjerne ville ta oss med ut på lunsj. Vi endte opp på en skotsk restaurant, og startet måltidet med den skotske retten ”Haggis”. Haggis er laget av innmat av får og blandet med løk, havregryn og krydder. Dette blir så kokt i en dyremage, og servert i et pølseskinn sammen med kålrotstappe. Utrolig nok smakte det helt greit, men det gjorde ingenting å spise en fantastisk god biff til hovedrett. Det ble også dessert, og vi hadde et fantastisk måltid. Takk, Petter!

14.05 gikk flyet vårt, og vi landet i Sandefjord ca. kl. 16.00 norsk tid. 4 måneder på tur var nok for oss alle, og det var utrolig deilig å være hjemme på norsk jord igjen! Vi vil gjerne takke alle som har lest og fulgt med på bloggen vår.

Sisteklemmen fra Gutta!