23.02

I dag tok vi turen til ”Angkor”, et must for alle som skal til Kambodsja. Angkor er en stor ruinby som ligger 20 minutter fra Siem Reap. Byen var sentrum i Angkor-riket fra 800- til 1400-tallet. Den mest kjente bygningen er Angkor Wat tempelet. Utover dette finnes det 72 større ruiner i området, og flere tusen mindre. Man kan si det var en fordel at vi hadde leid tuk-tuk sjåfører som var med oss hele dagen – Hovedområdet er ikke større enn 24x8km.


Det er en av verdens største turistattraksjoner med opp mot 1 million besøkende i året. For khmerfolket (kambodsjanere) er det også et tegn på stolthet og storhet. Etter flere år med politisk ustabilitet og terror under Pol Pot, fungerer disse mesterverkene som inspirasjon og motivasjon for å bygge landet opp igjen. Angkor ble ført opp på UNESCOs verdensarvsliste i 1992, og det har pågått mye restaureringsarbeid siden da, noe vi også merket når vi var der.


Angkor ruinene er vanskelig å beskrive med ord og er absolutt verdt de 20 dollarene det kostet å komme inn.


24.02

Etter noen dager i Siem Reap var det på tide å komme seg videre til hovedstaden, Phnom Penh. Fem timer i en såkalt ”VIP Buss” er hardt nok. Det er riktignok aircondition og helt ok seter, men fortsatt ikke veldig komfortabelt. Tuk-tuk sjåførene vi hadde leid i Siem Reap hadde tydeligvis kontakter i Phnom Penh, for ved ankomst ble vi møtt med skiltet: ”Welcome Stian, David, Leif, Tor & Alex”. Tuk- tuk sjåførene tilbød seg å kjøre gratis til hvor enn vi hadde lyst å bo, mot at vi benyttet dem til diverse aktiviteter dagen etter. Det skulle de aldri sagt. Vi kjørte rundt i ca. 2 timer, frem og tilbake, fra ”lakeside” til ”riverside”, fra den ene siden av byen til den andre.

Vi endte opp på ”lakeside” i et noe skittent backpackerstrøk, men det er vel litt av sjarmen med å være ryggsekkturist. Vi fant oss overnatting til 2 dollar (12 kroner) natten per pers, som er ny rekord på pris – Uten aircondition og varmtvann riktignok, men det er vi jo vant til etter Koh Lipe. ”Drunken Frog”, som stedet heter, står på stolper over innsjøen og drives av en familie. Brødre, fettere, kusiner, onkler og tanter. Dette er utrolig livlige folk som tuller hele tiden, og er behjelpelige 24 timer i døgnet. De har også hundrevis av piratkopierte filmer som vi kan se når vi vil og pool-table til Alex, så her ble vi hele kvelden og slappet av.

25.02

Denne dagen viet vi til det kulturelle. Vi startet dagen på folkemordsmuseet ”Tuol Sleng”, eller ”Sikkerhetsfengsel 21” (S-21). Tuol Sleng var opprinnelig en skolebygning, men ble omgjort til en kommunistisk konsentrasjonsleir og et tortursenter. Da de ”Røde Khmer” erobret Phnom Penh ble bygningen brukt til systematisk tortur og utryddelse av fangene.


Mellom 1975 og 1979 var mellom 14 000 og 20 000 mennesker fra alle deler av Kambodsja fanger der. Ca. 1700 jobbet der. Av alle fangene som var registrert, er det bare kjent at 12 overlevde. Bygningene er nå omgjort til museum, men bevart slik Røde Khmer etterlot leiren i 1979. Det var virkelig sterkt å være der og tenke på at grusomhetene fant sted for ikke mer enn 32 år siden.


Da vi var ferdige på museumet tok vi turen til Choeung Ek, mer kjent som ” The Killing Fields”. Det er steder hvor fanger ble fraktet med bind for øynene, tatt ut av lastebiler, lagt ned på bakken og enten slått i hjel eller halshugd. Det var en sterk opplevelse med mye fakta man ikke vil vite; For eksempel hadde Røde Khmer hengt opp høytalere med støylyd i trærne hvor de tok livet av folk, slik at de som ventet på henrettelse ikke skulle høre hylene fra de som ble slått i hjel.


Etter å ha vært på Killing Fields kjøpte vi 50kg ris, èn fotball og èn volleyball, og var så klare for en tur til ”Lighthouse Orphanage”. Der bodde det 107 barn fra 4 til 18 år. De fleste av dem er funnet på gaten, eller forlat som spedbarn i forskjellige templer. 10 mennesker jobber som frivillige for å hjelpe disse barna, mens 5 er med dem på fulltid.

Barnehjemmet finansieres av vestlige turister som bidrar på forskjellige måter. Vi trodde dette skulle bli enda en trist opplevelse, men der tok vi feil. Alle barna er fulle av livsglede, latter og smil. Rett og slett en gjeng med helt fantastiske barn! De var veldig fascinert av kameraene våre, og alle ville være med på bildene som ble tatt og kjempet om de beste plassene. Etter å ha spilt litt volleyball med disse barna fant vi fort ut at gymkarakterene fra videregående var noe ufortjente. Noen av dem var sinnsykt flinke! Dette var en utrolig givende og moro opplevelse. Etter et par timer med ballspill, high 5’s, og andre leker, var vi så utslitt at vi bare måtte komme oss tilbake til bostedet vårt.

26.02.

I dag sjekket vi ut en annen av Phnom Penhs største severdigheter, nemlig ”The Royal Palace”. Palasset er bygd i pagodestil og er et imponerende byggverk. Rundt palasset finner man også en rekke templer med Buddhastatuer. Det er også en flott ”Sølv Pagoda”(et slags tårn) i tempelkomplekset omgitt av en fantastisk hage. Mange munker besøker palassets templer for å be. Man finner også ”Den Hvite Elefant” her, som har stor betydning for munkene. Det gøyeste var kanskje at vi på en eller annen måte klarte å forville oss inn på ”forbudt område”. Her fikk vi tilsnakk fra en av vaktene og fant ut at det kanskje var best for oss alle om vi dro videre til neste tempel.

Etter å ha fått en god dose med templer, dro vi til ”The Russian Market”, og som navnet sier er dette en markedsplass der man får klær, elektronikk, mat og alt annet man trenger og ikke trenger. Hvorfor det heter ”The Russian Market” forblir et mysterium, vi lette og lette etter russere, men fant ingen...

I morgen tidlig reiser vi med bussen til Sihanoukville. Nå er det endelig tilbake til stranden, noe vi har ventet lenge på. Stian reiser også tilbake til Bali. Vi er alle enige om at det var godt å få inn Stian som litt terapi etter litt over èn måned med de samme gutta.

”Tempelklem” fra de fantastiske fem.

16.02 ankom vi Bangkok, hovedstaden i Thailand. Dette er en by vi har hørt mye forskjellig om. Enkelte har sagt vi bør bruke i hvert fall en uke her, andre har sagt vi bør ta en tur innom for så og komme oss vekk så fort som mulig. Da vi hadde sjekket inn på hotellet bestemte vi oss for å ta noe og spise og valgte derfor å dra til den kjente gaten ”Khao San Road”. Det skal være plassen for å møte andre ryggsekkturister. Dermed tok vi en tuk-tuk til ”Backpacker paradise”.



Når vi ankom Khao San ble vi møtt av gateselgere, nattklubber og utesteder. Vi må dessverre innrømme at vi hadde forventet bedre. Her var det rimelig skittent, alt for mye mas fra gateselgere som vil selge deg alt du ikke trenger, rip off-skreddere, og dem som spør; ”You want ping pong show? Boom Boom?” osv.

Det er trist å si, men sexindustrien er helt ekstrem i denne byen. Fattige bondefamilier fra nord i landet selger døtrene sine til halliker i storbyene for å kunne overleve. Om dagen kan byen virke som en helt normal storby, men når mørket begynner å legge seg får man et helt annet inntrykk av byen. Horen står linet opp langs gatene, barene blir fylt opp med vestlige menn og unge thai-damer og fra massasjestudioene lyder det; ”Want massage… and some more?”.

18.02 bestemte vi oss for å gjøre litt kulturelt. Turene gikk til ”Wat Pho” og ”Grand Palace”. Wat Pho er kjent for den enorme Buddha-statuen som ligger der, og for å være Thailands fremste massasjeskole. På veien til Grand Palace fant vi ut at kongen var på besøk og at kun thailendere fikk adgang denne dagen. Det var litt nedtur, men vi fant også ut at vi alle måtte ha bukser og sko for å kunne gå inn i templet, så vi hadde ikke kommet inn uansett. Wat Pho var kult, men det krydde av turister og gateselgere der også, slik som i resten av Bangkok.





Dagen før fikk vi godnyheten at Stian ville ta turen fra Bali for å møte oss, og det gjorde han. Første kvelden med Stian tilbrakte vi (uten Tor-Inge som var blitt syk) på Khao San Road med mat og drikke. Morgenen etter fikk Leif, Tor-Inge og David sendt hjem noen klær, mens Alex og Stian var på sykehuset for å få tabletter mot magesyken til Stian. På kvelden var vi alle på ”Siam Paragon” som er et enormt kjøpesenter. I underetasjen er det et akvarium og i de 2 øverste etasjene er det et heftig kinoanlegg bestående av x-antall saler. Vi valgte å se ”The Wolfman”. Kinoanlegget på kjøpesenteret var enormt. Det var mange forskjellige klasser på kinosalene. Noen saler hadde svære sofaer til hver, med så mye mat og drikke du orket. Andre kinosaler hadde store myke skinnstoler, mens de fleste var slik som i Norge eller bedre standard. Billettene kostet fra kr. 30,- til kr. 300,-



Da vi satt oss i kinosalen var det først 30 minutter med reklame. Så kom det på en film om den thailandske kongen! Etter den 3-minutter lange filmen måtte vi alle reise oss å synge en sang for å hylle kongen. Det var noe rart å stå i en kinosal full av thailendere som sang nasjonalsangen.

Etter en lat dag, var vi sinnsykt lei Bangkok, så vi tok bussen til Kambodsja klokken 5 på natten den 20.02. Da slapp vi rushen og kom oss kjapt til grensa. Her ga vi grensevaktene 100 Baht (20kr) hver ekstra utover visumkostnadene, og slik fikk vi fikset visum til Kambodsja på under 5 minutter.



Nå er vi i Siem Reap, Kambodsja. Har ikke gjort stort enda, men 21.02(i går) feiret vi Tor-Inges 20-års dag. Vi hadde ordnet en tur til Tonle Sap innsjøen, den største ferskvannsinnsjøen i Sørøst Asia. Vi ble hentet der vi bodde og kjørt til innsjøen. Derfra måtte vi ta en dragon boat (alle båtene er lange og har drageøyne malt på baugen) ut til den flytende landsbyen som ligger på innsjøen. Det var spesielt å kjøre gjennom en by bestående av 6000 mennesker som bor på flåter. Her var det flytende butikker, skoler og basketballbane.



Etter turen innom den flytende landsbyen var vi innom en krokodillefarm. Her så vi krokodiller, og slanger. Det var en liten jente der som bar på en rimelig stor kvelerslangen. Da vi ikke ville holde slangen mot betaling, kastet hun slangen mot oss og skremte vettet av David. Det endte opp med at Alex måtte holde den. Etterpå ble vi kjørt til båten ”TARA” som er den største båten på hele innsjøen. Her slappet vi av i hengekøyer, spiste og hadde unlimited drinks. Oh yeah!



Kvelden var fremdeles ung da vi kom tilbake til bostedet vårt. Kvelden ble etterfulgt av enda mer mat, en tur på et lokalt utested for så å avslutte med 1 time på karaokeklubb! Og dette var ikke hvilken som helst karaokeklubb. Her fikk vi et stort rom for oss selv, med 2 jenter som styrte karaoken og sørget for at vi hele tiden hadde nok å drikke. Vet ikke helt om vi hadde kommet forbi den første auditionen til ”Norske Talenter” med syngingen, men moro var det.

I morgen går turen til Angkor Wat Tempelet, noe vi alle har gledet oss veldig til!

Hilsen de myggspiste Gutta!

11.02-12.02

Vi ankom Beijing på ettermiddagen, og brukte dagen på shopping atter en gang. Hvorfor må alt være så billig og pruting så gøy? På kvelden møtte vi en kineser på forretningsreise som sov på samme hotell som oss, og avtalte å gå med han i den ”Forbudte By” dagen etter. Dette var en vinn-vinn situasjon, ettersom han slapp å gå alene og vi fikk oss en guide.

Den Forbudte By er det tidligere keiserlige palass, og ligger i sentrum av Beijing. Foran ligger det kjente ”Tiananmen Square”, som er en av verdens største offentlige samleplasser (public square). Området til den Forbudte By er på 720 000 kvadratmeter, med 800 bygninger og over 8 000 rom. Så her brukte vi et par timer på å komme igjennom. Utrolig fascinerende.



Vår venn Mike foreslo etter besøket at vi skulle spise den kjente retten ”Peking Duck”, og vi gjorde så. Vi bestilte èn hel and på deling, og Mike lærte oss hvordan vi skulle spise den. Restauranten vi spiste på er Beijings mest kjente duck restaurant, og i følge Mike var det helt spesielt som kinesere å sitte her og spise and. Anden vi spiste var forresten and nr. 336619 de hadde servert siden oppstarten i 1864.

13.02

Vi fant ut at det i dag var Chinese New Year (starten på ”Spring Festival”). Ikke 14.02 som vi trodde. På dagen var vi en tur innom OL-området, og kikket på den kjente idrettsstadion ”Birds Nest” og svømmeanlegget ”The Water Cube”.



På kvelden ble vi først anbefalt å gå til Tiananmen Square i 20-tiden, da folk skulle samle seg. Det gjorde de ikke… Skuffelsen var stor, og vi trodde ikke det ble noen ”ordentlig” nyttårsfeiring. Hele kvelden hadde det smelt raketter rundt oss overalt, men det var lite å se på grunn av de høye bygningene og tåken. Leif hadde da det geniale forslaget om å reise til Beijings bargate, Sanlitun. Bargaten var ikke mye å skryte av – Overpriset øl, elendig livemusikk og lite mennesker. ”Hvor f*** er folk?” tenkte vi. Det var da vi tok i bruk rådet vi fikk fra et par franske syklister vi møtte i Xian; ”You should check out BabyFace, a really nice club”. Og det gjorde vi. Da vi kom dit, så vi fort at det kanskje ble litt fyrverkeri likevel. Pall på pall var stablet med de største batteriene vi noen gang har sett. Baren i seg selv, var også bra – Mye folk og bra liv. Kl. 24.00 gikk vi ut i gatene for å se, og det vi fikk se har vi aldri sett maken til tidligere! Det var så mye fyrverkeri på engang, at smellene fra fyrverkeriet laget en sammenhengende lyd. Det brant i gatene og regnet papir og støv. Det massive fyrverkeriet varte i flere timer, og levde opp til alle forventninger og tanker vi hadde skapt oss rundt kinesisk nyttår. Helt sinnsykt var det!



14.02

Vi våknet til et støvbelagt Beijing og til lyden fra raketter denne morgenen. Feiringen varer ikke bare et par minutter som hjemme – Kineserne sender opp raketter flere dager før og etter nyttårsaften. Så om du vil slappe av, er ikke Kina stedet å være i dette tidsrommet. På ettermiddagen reiste vi en tur til Beijing Zoo, en liten dyrepark sentralt i Beijing. Her fikk Alexander sett et par kjempepandaer (det er kun 1600 kjempepandaer igjen i verden). Dette var også en litt spesiell opplevelse, ettersom det eneste forholdet vi har til dyreparker er Kristiansand Dyrepark. Dyrene i Beijing Zoo lever i kjempesmå bur, og har ekstremt lite areal å bevege seg på.

På kvelden fikk vi ordnet billetter til et Kung-Fu show. Dette var også fantastisk. Kung-Fu showet fulgte en enkel historie om en kinesisk gutt som drømte om å bli Kung-Fu mester (som alle andre kinesiske gutter). Munkene som er plukket ut til å delta i dette showet, er virkelig akrobatiske, gode dansere og ekstremt dyktige Kung-Fu utøvere. Gjennomsnittsalderen på skuespillerne er 17 år, og er håndplukket fra over hele Kina.

15.02

I dag viet vi hele dagen til den kinesiske muren. Heldigvis hadde vi gjort litt research på forhånd, så vi slang oss med på en tur til en av de eldste og mest uberørte partene av den kinesiske muren. Det angrer vi ikke på – Her var det ingen andre mennesker enn oss gutta og fire andre som hadde meldt seg på samme tur. Muren var heller ikke restaurert, så det ble en del klatring og gåing, tungt men verdt slitet. Det var enormt god utsikt fra muren, og du skjønner virkelig at det må ha tatt mange mennesker lang tid å bygge den ca. 8 852 km lange forsvarsmuren av både jord og stein. Det antas at 300 000 bønder, soldater og kriminelle ble satt i arbeid. Og det går også rykter om de titusener som døde i løpet av de ti årene byggingen pågikk ligger gravlagt i muren.



Etter at vi hadde vært for oss selv på muren, gikk vi også til et av de mer kjente seksjonene av muren. Her var det mye mer turister, og muren var godt restaurert og vedlikehold. Det var langt ifra like sjarmerende og autentisk som å gå på den eldre og uberørte delen. Vi var også en tur innom en kinesisk landsby for å se hvordan folk lever – Og tro oss, det er ikke som den norske landsbygda.



I løpet av de to ukene vi har vært i Kina, har vi blitt gode til å spise med pinner og lært oss de viktigste kinesiske frasene – Som for eksempel ”Ni-hâo” (Hallo) ”Wo bù dong” (Vi forstår ikke) og ”Xie Xie” (Takk takk). Vi har også lært at kinesere spytter overalt – Når de spiser middag spytter de både på bordet og på gulvet inne i restauranter. Litt spesielt førstegangen vi la merke til dette. Når kinesere innleder en samtale er det for eksempel også vanlig å spørre ”Har du spist middag i dag?”, mens vi i Norge kanskje ville sagt; ”Hvordan går det?”. Uansett har Kina gitt oss mange inntrykk, og er helt klart et land vi gjerne vil besøke igjen. Kanskje på en litt varmere del av året.

Nå er vi i Bangkok, Thailand. Det er deilig med varme igjen. Nå venter 6 uker med reising gjennom Thailand, Kambodsja, Vietnam og Laos.

07.02-08.02

Vi kom til hostellet i Xian i 17-tiden den 07.02. Vi brukte kvelden på å orientere oss rundt på hostellet og om de ulike aktivitetene her i byen. Vi var også ute og spiste på restaurant, hvor David valgte å spise due. I følge David smakte det ”skitten-kylling”.



Xian eller Xi'an er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Xian er mest kjent for det 2200 år gamle gravvokteranlegget nær keiser Qin Shi Huangdis grav, med flere tusen terrakottasoldater. Xian er en by med mye historie, og det er også en mur rundt hele kjernen av byen. Den ble bygd mellom 1374-1378, men er nylig renovert. Den er den største og mest originale bymuren i Kina med en lengde på 13,6km.

Tidlig på morgenen den 08.02 reiste vi et lite stykke utenfor bykjernen for å kikke på de kjente terrakottakrigerne, samt keiser Qin Shi Huangdis grav. Dette var et fantastisk syn. Deretter bar det til Terrakottahæren. Det er en hær på ca. 8 000 soldater som alle er laget av terrakotta (en slags leire). Hæren er en del av Qin Shi Huangdis mausoleum. De ble laget av kinas første keiser, for å vokte hans grav som ligger like ved. Terrakottahæren er et av 1900-tallets største arkeologiske funn. Og tilfeldigvis denne dagen, fikk vi også se bonden som oppdaget dem. Han er en av Kinas største kjendiser.



Byggingen av Qin Shi Huangdis mausoleum begynte i 246 f.Kr. og det menes at det hadde tatt 700.000 arbeidere og håndverkere 38 år å fullføre det. Qin Shi Huang ble plassert inne i sin del av gravkomplekset ved sin død i 210 f.Kr. Qin Shi Huangs grav er i en jordpyramide som i dag er 76 meter høy og nesten 350 m² stor. Graven er ikke åpnet i moderne tid, grunnet manglende kunnskap og teknologi. Men det planlegges etter hvert å åpne den.

Etter en god mengde kulturelle aktiviteter dro vi tilbake til hostellet. Planen var å få ordnet kinesiske simkort. Helt tilfeldig kom vi i prat med en stor gjeng kinesiske universitetselever i resepsjonen. De skulle alle ta ILS- eksamen i løpet av året (engelsktest i likhet med TOEFL), da flere av dem ønsket å studere i Europa siden. Med det hadde de fått i oppgave av engelsklæreren sin å snakke med utlendinger. Vi sa ikke nei da de tilbød oss en liten runde i byen. Gjennom Xians gater gikk vi, fire turister og ti skoleelever. Alle ville lære av oss, de ville vite hvordan livet i Europa og Norge er, og om Norge hadde gode ingeniør- og arkitektskoler. De fikk i tillegg ordnet billige simkort til oss (de fleste butikkene tar ekstra betalt fra utlendinger). Turen endte i ”Muslim Quarter”, der majoriteten består av kinesiske muslimer. Her var det mye god mat og artige ting å se på.

09.02

Dagen begynte med legebesøk for Alex som har hatt vondt i kneet siden vi reiste. Ellers er vi tre andre blitt tålig forkjølet, noe som sikkert skyldes temperaturforskjellen fra Malaysia. I dag var avtalen å møte Joyce, en av de kinesiske studentene. Hun tok oss med til ”Small Wild Goose Pagoda”, som er et viktig kulturelt symbol for Xian. Det er en bygning på 15 etasjer som ble bygget i Tang-dynastiets tid, i år 707 e.kr. Det som er spesielt med bygningen er at den har vært utsatt for over 70 jordskjelv, og fortsatt står. Her var også et museum med gjenstander fra Tang-dynastiet.



Etterpå ble vi invitert med på middag sammen med Joyce, kjæresten hennes ”Kyle”, romkameraten til Kyle, ”Leo” og hans kjæreste; ”Strawberry”. Hvordan de velger sine engelske navn forblir en gåte. Vi spiste middag på en populær buffèt-restaurant, ”Golden Hans”. Her var det fantastisk mat, og de brygget til og med sitt eget øl – tre forskjellige sorter. Selv om det var selvforsyning, kom servitørene rundt på bordene med spesialiteter som pølse, kjøtt og frukt. Noe som gjorde opplevelsen bedre.



Etter middagen inviterte våre kinesiske venner oss med på nattklubben ”Song Song”, som er veldig populær i Xian. Alex kunne dessverre ikke være med, fordi han hadde vondt i benet – Feil dag å ha vondt i benet på. Kyle kjente manageren på klubben, så han fikset bord til oss og gratis snacks. Og her snakker vi ikke Rivalen, Skyline eller Galleri. Her snakker vi nattklubb over all forventning! Denne nattklubben slår alt, foreløpig. Vi var der i 21-tiden, og da var det en dyktig kinesisk vokalist som underhold på tre forskjellige plattformer midt i folkemengden. Senere på kvelden ble han byttet ut med dansere, kvinnelige vokalister som sang ”Lady Gaga” og ”Gwen Stefani” og fantastisk scene show. David klarte også å komme seg opp på en av platformene å danse mellom underholdningen. Forskjellig fra Norge måtte man for eksempel alltid kjøpe alkohol i kvantum; ett dusin med øl, eller 1 liter sprit og blandevann. Men dette er jo ok når man er mange. Det var også bra musikk, mye lys og tett i tett med mennesker. Ikke rart dette var den heteste klubben i Xian – Stappfull på en tirsdag!

10.02

Dette ble en rolig dag med film, buffèt atter en gang og siste farvel med våre kinesiske venner. Vi pakket sakene våre og er nå klare for å ta en liten tur på den kinesiske muren, i den forbudte byen og til å feire Chinese New Year i Beijing. Neste blogginnlegg kommer ”neste år”.


Wǒ men jiāng tǎo lùn
Hilsen Gutta :D

01.02-03.02

De siste dagene i Kuala Lumpur fikk vi ordnet passet til David, og var på kino to kvelder på rad. Kinobillettene her er relativt billig, og koster ca. 15 norske kroner. Vi var også en tur på McCurry, som vi hadde lest om på nettet. McCurry ble saksøkt av McDonalds på grunn av navnet, men vant. Og det var vel kanskje på grunn av dette vi ville besøke stedet. Da vi kom dit så det ikke særlig innbydende ut. Hva McDonalds tenkte på da de saksøkte McCurry vet vi ikke. For det første er de ingen kjede, og for det andre var det et helt annet konsept. McCurry selv mener navnet står for ”Malaysian Chicken Curry”, det er heller ikke særlig stort og kommer aldri til å bli en verdig konkurrent…

Vi bodde på samme hotell som vi gjorde tidligere. Et relativt dyrt hotell (vet vi nå), men vi var veldig fornøyd med service og opphold sist vi var der, selv om prisen kanskje var i overkant i forhold til budsjettet. I tillegg valgte vi å benytte oss av hotellets laundry-service (klesvask). Til vår forskrekkelse tok hotellet 4 ganger vanlig pris for denne tjenesten, noe vi ikke var helt informert om. Alexander skulle først prøve å gjøre noe med prisen, til ingen nytte. I mens hadde Tor-Inge hisset seg grådig opp og var ”fit for fight”. Med sine store ord; ”This price is bullshit”, klarte han etter hvert å få prisen ned til det vi var vant til, etter å ha hisset seg noe ned. Ellers slappet vi av disse to dagene og ladet opp til Kina.

03.02-04.02

Etter at David glatt kom seg igjennom passkontrollen på flyplassen i Shanghai, bar det inn i det ukjente landet, Kina. Kulturforskjellen var enorm, det samme var temperaturen. I tillegg kan ikke kinesere snakke engelsk (les; Ikke i det hele tatt). Det er også svært lite engelsk skilting, så da vi skulle ta toget kunne vi bare lese klokkeslett – det hjalp lite. Heldigvis for oss alle, hadde David fått en flott bok av sin snille tante Hanne til jul. ”Turen går til Kina” inneholdt livsnødvendige fraser på kinesisk som hjalp oss frem til hotellet.



Nok en gang var dette et hotell vi bestilte før reisen. Og vi skal garantere – Et dobbeltrom på et kinesisk hotell til 230 kr natta er HØY standard. Stort flott rom, stort flott bad, super service og super frokost. Etter en varm dusj var vi klare for litt mat, og valgte et sted i nærheten. Her var vi på restaurant og spiste ”Huoguo”, noe som minner om fondue. Man får en slags gryte på bordet med en beholder i midten som inneholder kull, så får man rå mat. Deretter koker man det selv i gryten, og forsyner seg ettersom maten er ferdig kokt.



Den første fulle dagen vår i Shanghai gikk til utforsking av smådeler i sentrum. Shanghai er den største byen i Kina, og det er lett å se på både trafikk og folkemengde. Byen er på størrelse med Vest-Agder fylke og har en befolkning på over 20 millioner. I kjernen av byen bor ca. 10 mill. Det er mange kinesere på samme sted! Vi har i grunn bare surret rundt i hovedgaten, Nanjing Lu, i dag (Som er utenkelig stor). Det som har vært morsomt er at Alexander kjøpte klokke til 100 Yuan (90NOK), og Tor-Inge minutter senere til 20 Yuan (18NOK). Alexander fikk med litt postkort da, som et plaster på såret. Det som ikke har vært så morsomt er at man ser enorme forskjeller på rik/fattig, og vi har for førstegang blitt utsatt for tigging fra barn. Alexander ga 5 Yuan (4,5 NOK) til en av ungene, og da ble ungen hengende fast i beinet hans. Det var et trist syn, som gjorde inntrykk. Men det må vi nok bare bli vant til.





05.02

Vi byttet fra hotell til et billig hostel denne dagen og deler nå et lite rom, i tillegg har vi felles toalett og dusj med andre gjester. Uansett skal det sies at denne løsningen er genial, og renholdet er veldig bra, så vi er fornøyd med dette til en pris av 35 kr natten per pers. Denne dagen var satt av til shopping. Og til shopping gikk også hele dagen. På AP Plaza, et av de enorme fake-markedene (det er mange av dem) i Shanghai gikk vi alle bananas og brukte mer penger enn det som var lurt. Men det er kanskje ikke så rart, når man får gode kvalitetsklær (fake selvfølgelig) til en svært billig penge. For eksempel fikk Tor-Inge 5 gensere, 2 poloskjorter, 1 par sko, 1 bukse, 1 boblejakke, 1 skjorte, 3 slips og 1 lommebok til 945 norske kroner! Utslitte og leie av pruting, kom vi oss til hostellet i 9-tiden på kvelden. Her ble vi sittende å nyte et godt måltid, og kom i prat med 3 gutter, henholdsvis fra Kina, Japan og Australia.



06.02

I dag kastet vi bort så å si hele dagen på å finne vakuumposer til klærne vi skulle sende hjem og på postkontoret (fortsatt; ingen snakker engelsk!) Vi fikk heldigvis noe ut av kvelden. Vi var på Cloud 9 i Jin Mao Tower med vår australske venn, Boris. Cloud 9 er en av verdens høyeste barer, og ligger i etasje 87. Vi hadde enormt god utsikt over Shanghai herfra, men det var en smule eksklusivt til at vi kunne være der lenge. Prisene var stivere enn hjemme, så det sier sitt. Den dyreste flasken med Cognac kostet 48000 yuan (43200kr)! For å putte det litt i perspektiv, kunne man kjøpe 10 øl til samme prisen på hostellet der vi bodde for prisen av èn øl på Cloud 9. Derfor bar det tilbake på hotellet hvor vi hadde vår første sene kveld/natt/morgen (vi har lagt oss i 23-tiden hver dag). Det skulle bare mangle, da vi møtte to skotter vi satt med helt til kl. 04.00. Kl. 08.00 den 07.02 var det opp igjen for å komme oss til flyplassen hvor vi fløy til Xian kl. 12.00.





Kald klem fra Kina!

25.01 ankom vi Pattaya Beach, Koh Lipe, Thailand. Førsteinntrykket var helt fantastisk. Hvite strender og uberørt natur så langt øyet kan se.

Øya er liten, og det finnes ikke biler her, kun et par mopeder. VI gikk rundt for å finne et sted å overnatte og endte opp i en 60kroners bungalow på en av de mer rolige strendene (Sunrise Beach). På øya er det uansett gåavstand til alle fasiliteter; restauranter, massasje, butikker, barer, dive shops og mye mer. Vi hadde bestemt oss på forhånd at vi skulle ta dykkerlappen her, ettersom øya er en av de eneste øyene som ligger i et marinereservat – dvs. rikt og sjeldent dyreliv. Og her gikk dagene… Dykking fra morgen til kveld med FORRA Diving og den britiske instruktøren vår, Kay. Det var stort sett dette vi holdt på med på Koh Lipe. Mye teori, og seks dykk over fire dager. Nå er vi alle sertifiserte hobbydykkere og kan dykke ned til 18 meter. Vi håper på å få brukt dykkerlappen i Kambodsja, Australia og Bali. Det ble også en del snorkling, dessverre fikk vi ikke se hai denne gangen.

David har en eller annen form for sykdom, så han har konstant lyst på massasje. På Koh Lipe var det nok av steder å velge mellom, og David klarte å overtale Tor-Inge med på en fullkropps Thai-massasje. Tor-Inge ble god venn med innehaveren av massasjestedet, ”Dauan”, en smilende thai- dame i 40-årene. Han fikk til og med sitt eget Thai-navn, som uttales ”Toy”, ettersom Tor-Inge ble for vanskelig. Dagen før vi reiste fra Koh Lipe, tok vi alle en fotmassasje på samme sted. Da ble ”Dauan” lei seg, og ville ta masse bilder av seg selv og ”Toy”. Hun hadde til og med lyst til å gifte datteren vekk til David. Men sønnen hadde aller mest lyst til å gifte seg med David.

Vi fikk mye farge disse dagene, og ble sinnsykt solbrente. Dette skyldtes i hovedsak snorkling og dykking. Appropo dykking hadde vi en liten episode i det siste dykket – i hvert fall for Alex. Han gikk nemlig tom for luft på 6 meters dyp! Vi hadde heldigvis øvd på slike situasjoner, så Alex tok det bra og pustet gjennom instruktørens ekstra regulator. Instruktøren var overrasket og etter å ha kommet til overflaten sa hun; ”Alex, you’re a really laidback person”. Alex har også skrytt en del om hans resultat på dykkereksamen, han fikk nemlig bedre score en både Leif og Tor-Inge.

Den første dagen ble vi kjent med Martin fra Sverige. Han skjønte ikke norsk så vi fikk prøvd oss en del på svensk. Engelsk ble også hyppig brukt. Det ble en del henging på kveldene, et par middager og noen pils sammen med ham. Vi møtte også en naturentusiast og vegetarianer fra Østerrike. Hun var en fargerik person som gikk med Crocs for ikke å drepe krabbene når hun gikk på stranden. Vi hadde også noen samtaler med en nederlender som bodde i samme gate. Det ble ikke så mye mer enn det, for han var nemlig pornoskuespiller og virket konstant ruset.

Etter 5 dager på Koh Lipe reiste vi videre til Penang. Her er det hindu-festival, som varer i tre dager, noe vi ikke var helt forberedt på. Vi hadde ikke ordnet overnatting og alle hosteller, hoteller og guesthouses var fulle. Etter å ha kjørt rundt(med en taxisjåfør som snakket og liknet på Waynes Brothers som meksikanere i begynnelsen av filmen ”White Chicks”) fant vi et sted. Det var en veldig ghetto- feeling over det hele, da stedet lå i et smug. Dette var en ny erfaring for oss alle. Vi er alle enige i at det måtte være et fengsel omgjort til ”hotell”. Da snakker vi ikke et norsk fengsel, slik du ser det for deg. Da snakker vi Guantanamo. Men det var billig da.

Dag to i Penang var vi innom et hindu-tempel, Sri Mariammam, der David fullførte et hinduistisk ritual og fikk prikk i panna.

Vi gikk dessverre glipp av gårsdagens hendelser, hvor hinduistene piercer seg med kroker, stikker kniver i kinnet, samt andre religiøse ofringer. Vi har også vært i en moske og fått en liten innføring i islamske skikker med tanke på oppførsel og bønn i en moske. For å kunne tre inn i en moskè kreves det at menn har tildekket knærne, noe som ikke vi hadde gjort. Vi fikk da låne noen kapper. Etter å ha surret litt rundt ble vi møtt av en muslimsk mann som tilbød oss en liten tour. Han presiserte at det var ”Free of charge”. Normalt skal alle tjene på alt. Da vi skulle til å gå ble vi bedt med på tradisjonell malaysisk te sammen med ”guiden” og to av hans bekjente. Det var en artig opplevelse, det samme går for teen.

I skrivende stund sitter vi på bussen til KL for å hente passet til David. Bussen er en såkalt VIP-buss med store seter, god beinplass og enkel massasje i stolryggen. For dere som leste det første innlegget vårt, husker kanskje at vi nevnte noe om Davids pass. Her kommer historien:

To uker før avreise fant ikke David passet sitt. Han måtte derfor få et nytt. Dette gikk feilfritt, og passet var i boks dagen etter. Deretter sendte han passet til VIA Travel, som skulle ordne kinesisk visum. Så langt; feilfritt. Så kom Posten inn i bildet. Den garantert feilfrie ”post over natt”-ordningen slo feil. Passet til David ble ikke levert til avtalt tid, og heller ikke dagen etter. Det var litt kinkig ettersom dette var to dager før avreise, og man er nødt til å ha kinesisk visum på forhånd. Det ble derfor plan B; Få skaffet et nødpass. VIA Travel tok ansvar, skaffet David et nytt pass med kinesisk visum, og fikk det shippet til en agent i Malaysia. Nå blir det derfor to netter i KL igjen, før vi på onsdag tar flyet til Kina!

Ellers har vi også fått opp bilder til forrige blogginnlegg, og lagt ut nye Facebook- bilder.

Eksotisk hilsen fra Gutta!