01.02-03.02

De siste dagene i Kuala Lumpur fikk vi ordnet passet til David, og var på kino to kvelder på rad. Kinobillettene her er relativt billig, og koster ca. 15 norske kroner. Vi var også en tur på McCurry, som vi hadde lest om på nettet. McCurry ble saksøkt av McDonalds på grunn av navnet, men vant. Og det var vel kanskje på grunn av dette vi ville besøke stedet. Da vi kom dit så det ikke særlig innbydende ut. Hva McDonalds tenkte på da de saksøkte McCurry vet vi ikke. For det første er de ingen kjede, og for det andre var det et helt annet konsept. McCurry selv mener navnet står for ”Malaysian Chicken Curry”, det er heller ikke særlig stort og kommer aldri til å bli en verdig konkurrent…

Vi bodde på samme hotell som vi gjorde tidligere. Et relativt dyrt hotell (vet vi nå), men vi var veldig fornøyd med service og opphold sist vi var der, selv om prisen kanskje var i overkant i forhold til budsjettet. I tillegg valgte vi å benytte oss av hotellets laundry-service (klesvask). Til vår forskrekkelse tok hotellet 4 ganger vanlig pris for denne tjenesten, noe vi ikke var helt informert om. Alexander skulle først prøve å gjøre noe med prisen, til ingen nytte. I mens hadde Tor-Inge hisset seg grådig opp og var ”fit for fight”. Med sine store ord; ”This price is bullshit”, klarte han etter hvert å få prisen ned til det vi var vant til, etter å ha hisset seg noe ned. Ellers slappet vi av disse to dagene og ladet opp til Kina.

03.02-04.02

Etter at David glatt kom seg igjennom passkontrollen på flyplassen i Shanghai, bar det inn i det ukjente landet, Kina. Kulturforskjellen var enorm, det samme var temperaturen. I tillegg kan ikke kinesere snakke engelsk (les; Ikke i det hele tatt). Det er også svært lite engelsk skilting, så da vi skulle ta toget kunne vi bare lese klokkeslett – det hjalp lite. Heldigvis for oss alle, hadde David fått en flott bok av sin snille tante Hanne til jul. ”Turen går til Kina” inneholdt livsnødvendige fraser på kinesisk som hjalp oss frem til hotellet.



Nok en gang var dette et hotell vi bestilte før reisen. Og vi skal garantere – Et dobbeltrom på et kinesisk hotell til 230 kr natta er HØY standard. Stort flott rom, stort flott bad, super service og super frokost. Etter en varm dusj var vi klare for litt mat, og valgte et sted i nærheten. Her var vi på restaurant og spiste ”Huoguo”, noe som minner om fondue. Man får en slags gryte på bordet med en beholder i midten som inneholder kull, så får man rå mat. Deretter koker man det selv i gryten, og forsyner seg ettersom maten er ferdig kokt.



Den første fulle dagen vår i Shanghai gikk til utforsking av smådeler i sentrum. Shanghai er den største byen i Kina, og det er lett å se på både trafikk og folkemengde. Byen er på størrelse med Vest-Agder fylke og har en befolkning på over 20 millioner. I kjernen av byen bor ca. 10 mill. Det er mange kinesere på samme sted! Vi har i grunn bare surret rundt i hovedgaten, Nanjing Lu, i dag (Som er utenkelig stor). Det som har vært morsomt er at Alexander kjøpte klokke til 100 Yuan (90NOK), og Tor-Inge minutter senere til 20 Yuan (18NOK). Alexander fikk med litt postkort da, som et plaster på såret. Det som ikke har vært så morsomt er at man ser enorme forskjeller på rik/fattig, og vi har for førstegang blitt utsatt for tigging fra barn. Alexander ga 5 Yuan (4,5 NOK) til en av ungene, og da ble ungen hengende fast i beinet hans. Det var et trist syn, som gjorde inntrykk. Men det må vi nok bare bli vant til.





05.02

Vi byttet fra hotell til et billig hostel denne dagen og deler nå et lite rom, i tillegg har vi felles toalett og dusj med andre gjester. Uansett skal det sies at denne løsningen er genial, og renholdet er veldig bra, så vi er fornøyd med dette til en pris av 35 kr natten per pers. Denne dagen var satt av til shopping. Og til shopping gikk også hele dagen. På AP Plaza, et av de enorme fake-markedene (det er mange av dem) i Shanghai gikk vi alle bananas og brukte mer penger enn det som var lurt. Men det er kanskje ikke så rart, når man får gode kvalitetsklær (fake selvfølgelig) til en svært billig penge. For eksempel fikk Tor-Inge 5 gensere, 2 poloskjorter, 1 par sko, 1 bukse, 1 boblejakke, 1 skjorte, 3 slips og 1 lommebok til 945 norske kroner! Utslitte og leie av pruting, kom vi oss til hostellet i 9-tiden på kvelden. Her ble vi sittende å nyte et godt måltid, og kom i prat med 3 gutter, henholdsvis fra Kina, Japan og Australia.



06.02

I dag kastet vi bort så å si hele dagen på å finne vakuumposer til klærne vi skulle sende hjem og på postkontoret (fortsatt; ingen snakker engelsk!) Vi fikk heldigvis noe ut av kvelden. Vi var på Cloud 9 i Jin Mao Tower med vår australske venn, Boris. Cloud 9 er en av verdens høyeste barer, og ligger i etasje 87. Vi hadde enormt god utsikt over Shanghai herfra, men det var en smule eksklusivt til at vi kunne være der lenge. Prisene var stivere enn hjemme, så det sier sitt. Den dyreste flasken med Cognac kostet 48000 yuan (43200kr)! For å putte det litt i perspektiv, kunne man kjøpe 10 øl til samme prisen på hostellet der vi bodde for prisen av èn øl på Cloud 9. Derfor bar det tilbake på hotellet hvor vi hadde vår første sene kveld/natt/morgen (vi har lagt oss i 23-tiden hver dag). Det skulle bare mangle, da vi møtte to skotter vi satt med helt til kl. 04.00. Kl. 08.00 den 07.02 var det opp igjen for å komme oss til flyplassen hvor vi fløy til Xian kl. 12.00.





Kald klem fra Kina!