15.03

Vår første dag i Ha Noi brukte vi på sightseeing i byen og på å besøke det kjente fengselet ”Hoa Lo”. Hoa Lo ble bygget av franskmennene sent på 1800-tallet når Vietnam fortsatt var en del av det franske indokina, og ble brukt som et fengsel og torturkammer for politiske fanger. Under vietnamkrigen noe senere, brukte Nord-Vietnam Hoa Lo som et fengsel for krigsforbrytere.

Mange amerikanske piloter satt fengslet her, blant annet John McCain som stilte til presidentvalg mot Barack Obama. Fangene levde under svært dårlige forhold. Sarkastisk nok ble fengselet kalt for ”Hanoi Hilton” etter den kjente luksuriøse hotellkjeden ”Hilton Hotels”. At det ikke var et luksushotell kan vi bekrefte etter å ha vært der. Flere torturmetoder ble brukt for å få de amerikanske fangene til å komme med kritikk (Skriftlig eller muntlig) mot USAs krigføring. Informasjonen brukte Vietnameserne som seierspropaganda. Dette var et ønske om at nasjoner verden over skulle dømme USA for deres brutale gjennomføring av krigen.

16.03

I Vietnam er det vanlig for ryggsekkturister å spise slange, ettersom dette står på veldig få menyer i vestlige land. Denne dagen var det vår tur, og gjennom hostellet booket vi en tur til det såkalte ”Snake Village”. Da vi ankom var det først noen frivillige som fikk lov til å sløye en levende slange, ta ut hjertet med hånden og drikke dette sammen med slangeblod og vodka. Det som er ekstra moro er at hjertet til slangen banker 2 minutter etter at det er tatt ut fra slangens kropp, og man kjenner hjertet slå i munnen før man svelger det. Alexander og David var så heldige å få prøve dette, men til Tor-Inge og Leif Eriks store skuffelse kunne de ikke drepe flere slanger denne kvelden.

Etterpå koste vi oss med en god slangemiddag. Vi fikk prøvd chips med knust-slange-ben-dip, stekt slangeskin og slangeinnvoller. Slangekjøtt, slange-vårrull og slange ribbs. Vi spiste rett og slett hele slangen. Måltidet var ganske spesielt, men smakte ikke verst. Etter måltidet ventet slangeblod og vodka til alle, samt diverse typer slangevin; Vin som har godgjort seg sammen med døde slanger og blandet med magesyre fra slangene. En noe spesiell vinsmaking for å si det sånn.

17.03-19.03

Vi reiste tidlig på morgenen den 17.03 på tur ut i Halong Bay, som er noe av det flotteste Vietnam har å by på når det kommer til natur. Halong Bay er også oppført på UNESCOs verdensarvliste. 3 dager og 2 netters opplegg ventet oss. Èn natt på den populære backpackerbåten ”Jolly Roger” og èn natt på en ”øde-øy”. Planen var egentlig å reise den 16.03, men da var det bare 8 påmeldte, så vi fikk byttet og kom i godt lag med 34 mennesker fra hele verden (full båt).

Da vi kom om bord på Jolly Roger ble vi servert vietnamesisk lunch-tapas. Vi kjørte et stykke ut i Halong Bay, og stoppet her for å bade og slappe av. Dessverre var det ikke så mye sol denne dagen, så det var en smule kaldt. Etter en halvtime med bading, ventet kayaking. Omringet av noen av Halong Bays over 2000 store og unike ”limestone Islands” (Som er navnet på fjellene der), padlet vi mot en av Halong Bays mange grotter. Grottene er blant verdens naturlige undre, med krystaller som glinser fra grottetaket. Vel fremme utforsket vi grotten med stearinlys og hodelykter. Det var et underlig syn. Etter grotteturen bar det tilbake til båten for å spise litt middag, før det på kvelden var party on.

Kl. 07.30 den 18.03 stod vi opp og spiste frokost, pakket i en fei og ble hentet kl. 08.00 for å bli transportert til den øde ”Castaway Island”. Her sjekket vi inn i bambushytter like ved stranden, og fikk lov til å ta en liten lur. Klokken 12.00 var det opp for lunch, før det senere ble aktiviteter. David fikk vist wakeboard-ferdighetene sine, mens Leif Erik, Alexander og Tor-Inge fikk prøve seg på high-speed tubing. Selv om det bare var 15 minutter på hver, var dette nok. Vi var alle totalt utslitte. Alexander var litt uheldig, ettersom han delte tube med Tor-Inge som ved første fall klarte å slå en knock-out på ham. Dette førte til blødende nese, svimmelhet og hodepine, så Alexander måtte legge seg nedpå litt de neste timene. Noen timer og litt kayaking senere ble det kos rundt bålet på stranden og kortspill før vi la oss.

Den 19.03 var det utsjekking fra øya, og det bar tilbake til hostellet. Vi var rimelig slitne etter fire timer i båt og det samme i buss, samt aktivitetene fra dagen før, så vi gikk på kino og så ”Alice in Wonderland 3D”. En film vi kan anbefale alle.

20.03

Vi måtte sjekke ut av hostellet kl.11 og hadde da 5 timer å svi av før vi skulle til flyplassen. Et par dager tidligere hadde vi sett en katedral noen kvartaler unna, så vi tenkte den var verdt å sjekke ut. Vi fant ut at dette var den romersk katolske St. Josephs katedralen. Den ble bygget i 1886 i viktoriansk gothisk stil. Da vi entret katedralen ble vi litt skuffet. Fra utsiden så den veldig flott ut, men innsiden var ikke så mye å skryte av. Kanskje ikke så rart når både Alexander og Tor-Inge har sett katedralen i Krakow og Leif Erik har sett Notredam-katedralen i Paris. David var mer imponert, ettersom han bare har sett Fevik Kirke.

Før vi kunne dra til flyplassen måtte vi hente klær vi hadde levert til vask dagen før. Som vanlig kom alle klærne våre blandet i fire poser. Taxien til flyplassen stod og ventet på oss, så vi rakk ikke å finne ut av hvem som eide hva. Det endte med at vi slang en pose i hver vår sekk og kom oss av gårde til flyplassen.

Vi landet i Luang Prabang i Laos klokken 19.35, kun én times flytur fra Ha Noi. Vi kunne vært mer økonomiske og tatt bussen, men den kunne tatt alt fra 20 til 40 timer på dårlige veier. Vel fremme på flyplassen måtte vi ordne oss visum. Prisen var høyere enn vi trodde; 35 USD for folk fra så å si alle vestlige land (31$ for svensker!? –Kanskje fordi Norge er svenskenes ”rika bror”), pluss 1$ fordi det var lørdag. Det tok ikke lang tid før vi sto med passene i hendene, ferdig stemplet og klare for 9 spennende dager i Laos.

Bilturen til sentrum gikk feilfritt, bortsett fra at vi betalte noe mer enn vi burde. Sjåføren snakket tålig bra engelsk, så vi fikk ham til å kjøre oss til stedet der de fleste reisende bor. Vi ble droppet av i enden av en lang gate med guest house på guest house. Dette var stedet for oss!

Etter en liten anbudsrunde hos de forskjellige gjestehusene endte vi opp på et koselig lite sted til en rimelig pris. Etter innsjekking var det tid for å pakke ut, og vi måtte da sortere tøyet vi hadde fått fra vaskeriet. Det viste seg at Tor-Inge manglet 1 shorts, 4 boksershorts og 1 t-skjorte. Kjipt, men sånn kan det gå.

Piratklem fra oss langt langt borte.

08.03

Etter en altfor kort vinterferie ble vår siste dag i Ho Chi Minh viet til det kulturelle. Man kan ikke reise til Vietnam uten å få med seg de kjente Cu Chi tunellene, samt Ho Chi Minhs krigsoffermuseum.

Vietnamkrigen varte fra 1959 til 1975. Krigen startet da Nord-Vietnam infiltrerte og etter hvert invaderte Sør-Vietnam for å samle hele landet under kommunistisk styre. Dette ble etter hvert en til en konflikt mellom Nord-Vietnam og sine kommunistiske allierte mot Sør-Vietnam med USA som sin allierte. Grunnen til USAs engasjement var frykten for spredning av kommunisme i Sørøstasia. Dette skulle vise seg å bli en av historiens mest blodige kriger, med et sterkt USA finansiert Sør-Vietnam mot fattigfolket i nord. Men til tross for USAs sterke engasjement og høye våpenteknologi, klarte geriljaen i nord (Vietcong) med sitt velutviklede underjordiske nettverk å vinne krigen.

Først tok vi turen til Cu Chi for å kikke på de underjordiske tunnelene. Området tunnelene ligger i er på ca. 150 kvadratkilometer. Dette området var en av de avgjørende faktorene for USAs tilbaketrekking i Vietnam. Det var Vietcongs mest strategiske posisjon i et fiendeland kontrollert av USA. Vi besøkte tunnelene og fikk utforske de autentiske originale tunnelene – Beregnet på vietnamesere, så det var en smule trangt inni dem. Det er ikke plassen å gå for folk med klaustrofobi. Ingen lys, ingen lufting, tett luft og med edderkopper og flaggermus. De som ikke var like tøffe som oss, gikk i de turistifiserte tunnelene med air-condition og lys. I tillegg var de bygget ut slik at man hadde, om ikke god, men bedre plass inni dem. Vi er overrasket over hvor utrolig avansert system Vietcong klarte å bygge under bakken. Samlet var tunnelsystemet på 121km, fordelt på 3 nivåer. Nivå 1 rett under bakken innehold bl.a. provisoriske sykehus, bosteder, skoler, med mer. 16 000 mennesker levde under bakken mens USA bombet hele området. Vi vil anbefale våre lesere å lese mer om Cu Chi tunnelene på nettet – De er unike!

Etter tunnelene gikk turen til War Remnants Museum (Krigsoffermuseum). Museumet inneholdt mange sterke bilder, historier om enkeltmennesker som virkelig fikk føle krigens nærvær og militært utstyr som våpen, fly og tanks. Museumet var veldig USA fiendlig – Men det er kanskje ikke så rart. Enkelte bilder gjorde sterke inntrykk. For eksempel viste et av bildene fem amerikanere som holdt hodet til en Vietcong soldat, mens kroppen lå lenger fremme i bildet. Amerikanerne hadde stilt seg opp på huk og smilte til kamera i det bildet ble tatt, akkurat som om Vietcong soldaten var et trofê. Slike bilder var det mange av, og det er kvalmt å vite bare litt om hvor ille Vietnamkrigen var.

09.03-14.03

Fra Ho Chi Minh gikk turen til Nha Trang. Vi valgte å ta tog for første gang, og hadde arrangert ”Soft Sleeper” billetter gjennom hotellet vårt i Ho Chi Minh. Soft sleeper skal være det beste (og selvfølgelig dyreste), men det viste seg fort at vi havnet på ”Hard sleeper”. Dette var en grei opplevelse, selv om vi lå både hardt og trangt i togvognen vår. Vi ankom Nha Trang i 6-tiden på morgenen og fikk sjekket inn på et hotell i halv 9- tiden. Nha Trang er en liten kystby med ca. 350 000 innbyggere. Her har vi nytt livet og gjort det vi har hatt lyst til – Spist mye god mat og møtt andre backpackere.

09.03 leide vi scootere og kjørte rundt i byen. Vi kjørte oss selvfølgelig vill og brukte ca. 1 time på å klare å finne 6 km strandlinje, som var det eneste vi hadde å sikte oss mot. Det var likevel moro, og vi fikk sett deler av byen som ikke var like turistifisert som der vi bor. Den 11.03 leide vi scootere igjen, og kjørte ca. 3km ut av bykjernen til en attraksjon som er rimelig populær blant turister her; Nemlig gjørmebad! Vi kjøpte et opplegg som først ga oss 30 minutter i et varmtvannsbasseng, deretter 20 minutter i gjørmebad (Vi kjøpte et privat badekar, noe som skulle vise seg å bli en trang og intim opplevelse) for så å sitte 30 minutter i en såkalt ”Hot Spring” (”Badekar” med VELDIG varmt mineralvann). Vi har også smakt på slangevin. Dette er en vin som serveres fra en flaske med to slanger inni som er gjæret sammen med vinen. Ikke så verst faktisk.

13.03 hadde vi på forhånd booket to dykk. Vi gledet oss stort til å få brukt dykkersertifikatet igjen, og hadde også leid undervannskamera. Dykkene var skuffende ettersom det denne dagen var henholdsvis 4 meter sikt på første dykk og 8 meter på andre dykk. Det ble ikke så mye bra bilder, og vi fikk ikke se like mange spennende fisk som vi hadde håpet på. Nha Trang skal være Vietnams dykkerparadis, og det var derfor litt kjedelig at vi var så uheldige med sikten.

14.03 bærer det videre til Ha Noi, hovedstaden som ligger i nordlige Vietnam. Først 9 timer i tog til Da Nang, før så å vente 6,5 timer på flyet som går derifra til Ha Noi kl. 22.30 på kvelden.

Ellers har vi det faktisk ganske bra her nede, selv om livet kan virke slitsomt i bloggen..

Våt dykkerklem fra "Froskemennene".

27.02-04.02

Etter litt over en uke i Siem Reap og Phnom Penh, var det godt og endelig få litt vinterferie. Ferien tilbrakte vi i strandbyen, Sihanoukville. Med sine nærmere 200 000 innbyggere, har Sihanoukville en laidback atmosfære som er lett å bli litt for glad i. Hele dagen ligger man på stranden og gjør ingenting, mens de fleste aktivitetene er på kvelden – Da snakker vi ikke om sunne aktiviteter, men i det minste meget sosiale. Og slik ble også vårt opphold…

Selv om vi for det meste av tiden har levd livet (Det har vi for så vidt gjort hele turen), fikk vi med oss noe. Den ene dagen var vi på en lang båttur ut til Koh Rong, Kambodsjas største øy, med noen norske jenter fra Sandefjord som vi møtte et par dager før. Her ble det snorkling, bading, BBQ og kos (pils). På turen var det folk i alle aldre, og vi ble kjent med noen artige personligheter. Vi har også vært på kino her, noe annerledes enn det vi har vært på tidligere. Man måtte leie et privat kinorom, og kunne velge mellom 2000 filmer (Alt er selvfølgelig piratkopiert her nede). Kinorommet vi var i hadde sofa, stoler og en hems med madrasser. Man kunne velge og vrake hvor man ville sitte. Utrolig deilig.

På strendene i Sihanoukville er det mange selgere og massasjedamer. Det er også mange barn som går og selger armbånd, frukt og solbriller. Det er lett å la seg irritere over det enorme kjøpepresset, men man får et annet syn på saken når man vet hvordan disse ungenes hverdag er. Vi er blitt fortalt at de fleste av dem, gjerne mellom 7-14år gamle, går på skole om morgenen fra kl. 07.30 til kl. 11.00 for deretter å gå på stranden fra kl. 11.30 til kl. 16.00. Etter dette venter engelskundervisning fra kl. 16.30 til kl. 19.00. Disse barna finansierer sin egen skolegang, sine egne klær og sin egen mat ved å gå disse timene på stranden hver bidige dag. Skolegang for 1 mnd koster ca. 7$ (35kr), så det er ikke så mye som skal til for å hjelpe disse barna.

Av andre spennende ting har vi nå begynt på Malariatabletter, Malarone, som ga Tor-Inge og David en del uønskede bivirkninger. Søvnløshet, kvalme, tap av matlyst, muskelsmerte, mageknipe og for David sin del, også depresjoner. Det merket vi da David skjelvende hulket i seg 3 skjeer med ris.. Heldigvis har dette blitt bedre nå, mens Leif Erik og Alexander slapp billig unna.

Kambodsja har gitt oss mye. Det er et fantastisk land med flotte mennesker (og tuk-tuk sjåfører). Dessverre er det lett å se den urettferdige fordelingen i verden her. Landet sliter etter mange år med borgerkrig, tyrraniregime og korrupsjon (sistnevnte er det nok av enda). Turismen er økende, og svært bra for økonomien. Vi kan se for oss at Kambodsja blir det nye Thailand. Vi takker for oss, og reiser videre til Vietnam.

05.02

Denne dagen ble brukt på å komme oss fra Sihanoukville til Ho Chi Minh (gamle Saigon) i Vietnam. Grunnen til at denne dagen får oppmerksomhet i bloggen, er fordi vi for første gang og forhåpentligvis siste gang, ble utsatt for svindel.

Først hadde vi ordnet en taxi fra Sihanoukville til den Vietnamesiske grensen. Dette gikk strålende og tok ca. 3 timer. Fra grensen ble vi kjørt på mopeder til en busstasjon like innenfor Vietnams grenser. Og her startet svindelen. Vi ble møtt av en hyggelig mann, som lurte på hva vi skulle. Vi fortalte at vi skulle ta en buss til Ho Chi Minh, og om han kunne hjelpe oss å få tak i billetter (Det er veldig vanlig at folk kommer bort til deg for å hjelpe, mot en liten slant med penger). Han utga seg for å jobbe i et turistkontor som arrangerte turer, men kunne fortelle oss at den siste bussen for dagen hadde reist. Vi ble fortvilet, men den hyggelige mannen kunne arrangere transport for oss til en by i nærheten, hvor bussen skulle ha et lengre stopp. Forhåpentligvis ville vi rekke å komme dit, for å hoppe på bussen.

Da vi kom til bussen, var den slett ikke i en by på et busstopp. Den stod i veikanten og ventet ”in the middle of nowhere”. Trøtte og slitne var vi, så vi tenkte ikke noe spesielt på dette, før bussjåføren skulle ha 700 000 Dong (Lokalvaluta = 215kr) fra hver. Dette er enormt mye penger for en busstur. Vi skjønte det var noe snusk her, men kjøpte billettene ettersom vi ikke så noen annen mulighet. Da ventet først 4,5 timer i lokalbuss. Med lokalbuss mener vi en kjørende ranglekasse på fire hjul uten air-condition, beinplass og med elendige seter. Vi kom så til en busstasjon hvor vi måtte vente 2 timer, for deretter å sitte 6,5 timer i en ny buss – Heldigvis med litt bedre standard. Her fikk vi også bussbillett, og kunne se at prisen var på 75 000 Dong (24kr).

Vi ble svindlet og betalte ca. 7 ganger den prisen vi skulle betalt. Dette er kanskje ikke mye penger hjemme, men for å sette det i perspektiv kunne vi her i Vietnam fått:

- 8 til 10 overnattinger med grei standard.

- 80 flasker med vann eller 40 pils på byen.

- 10 gode måltider på restaurant eller 20 hårklipper hos frisør.

- 40 par med fake Ray-Ban Wayfarer solbriller eller 80 piratkopierte filmer.

06.02-07.02.

Etter å ha blitt svindlet, kom vi frem til Ho Chi Minh kl. 02.00 på natten den 06.02, i stedet for kl. 18.00 på kvelden den 05.02. Vi var derfor slitne denne dagen, og brukte den til å orientere oss litt i Ho Chi Minh, samt planlegge resten av Vietnam. Midt på dagen gikk vi i hovedgaten her vi bor for å finne Vietnamesiske simkort. Plutselig hører vi ”HEY SEXY PANTS”, og Alexander løper over veien. Helt tilfeldig møtte vi de to skottene vi møtte i Shanghai for 1 mnd siden! For en liten verden vi lever i. Det var veldig morsomt, for disse to gutta har vi ikke møtt maken til. Vi tilbrakte derfor kvelden med dem. Vi møtte også mange av dem vi var blitt kjent med i Sihanoukville. Planen var å leve i alkoholsølibat etter Sihanoukville, men ting går ikke alltid som planlagt – noe vi allerede fikk erfart så tidlig som dagen før.

Den 07.02 ble også brukt til planlegging av Vietnam, og bestilling av billetter. Det er godt at vinterferien er over nå, så vi kan gå tilbake til den normale reisemodusen…

Stor klem fra de lettlurte.