27.02-04.02

Etter litt over en uke i Siem Reap og Phnom Penh, var det godt og endelig få litt vinterferie. Ferien tilbrakte vi i strandbyen, Sihanoukville. Med sine nærmere 200 000 innbyggere, har Sihanoukville en laidback atmosfære som er lett å bli litt for glad i. Hele dagen ligger man på stranden og gjør ingenting, mens de fleste aktivitetene er på kvelden – Da snakker vi ikke om sunne aktiviteter, men i det minste meget sosiale. Og slik ble også vårt opphold…

Selv om vi for det meste av tiden har levd livet (Det har vi for så vidt gjort hele turen), fikk vi med oss noe. Den ene dagen var vi på en lang båttur ut til Koh Rong, Kambodsjas største øy, med noen norske jenter fra Sandefjord som vi møtte et par dager før. Her ble det snorkling, bading, BBQ og kos (pils). På turen var det folk i alle aldre, og vi ble kjent med noen artige personligheter. Vi har også vært på kino her, noe annerledes enn det vi har vært på tidligere. Man måtte leie et privat kinorom, og kunne velge mellom 2000 filmer (Alt er selvfølgelig piratkopiert her nede). Kinorommet vi var i hadde sofa, stoler og en hems med madrasser. Man kunne velge og vrake hvor man ville sitte. Utrolig deilig.

På strendene i Sihanoukville er det mange selgere og massasjedamer. Det er også mange barn som går og selger armbånd, frukt og solbriller. Det er lett å la seg irritere over det enorme kjøpepresset, men man får et annet syn på saken når man vet hvordan disse ungenes hverdag er. Vi er blitt fortalt at de fleste av dem, gjerne mellom 7-14år gamle, går på skole om morgenen fra kl. 07.30 til kl. 11.00 for deretter å gå på stranden fra kl. 11.30 til kl. 16.00. Etter dette venter engelskundervisning fra kl. 16.30 til kl. 19.00. Disse barna finansierer sin egen skolegang, sine egne klær og sin egen mat ved å gå disse timene på stranden hver bidige dag. Skolegang for 1 mnd koster ca. 7$ (35kr), så det er ikke så mye som skal til for å hjelpe disse barna.

Av andre spennende ting har vi nå begynt på Malariatabletter, Malarone, som ga Tor-Inge og David en del uønskede bivirkninger. Søvnløshet, kvalme, tap av matlyst, muskelsmerte, mageknipe og for David sin del, også depresjoner. Det merket vi da David skjelvende hulket i seg 3 skjeer med ris.. Heldigvis har dette blitt bedre nå, mens Leif Erik og Alexander slapp billig unna.

Kambodsja har gitt oss mye. Det er et fantastisk land med flotte mennesker (og tuk-tuk sjåfører). Dessverre er det lett å se den urettferdige fordelingen i verden her. Landet sliter etter mange år med borgerkrig, tyrraniregime og korrupsjon (sistnevnte er det nok av enda). Turismen er økende, og svært bra for økonomien. Vi kan se for oss at Kambodsja blir det nye Thailand. Vi takker for oss, og reiser videre til Vietnam.

05.02

Denne dagen ble brukt på å komme oss fra Sihanoukville til Ho Chi Minh (gamle Saigon) i Vietnam. Grunnen til at denne dagen får oppmerksomhet i bloggen, er fordi vi for første gang og forhåpentligvis siste gang, ble utsatt for svindel.

Først hadde vi ordnet en taxi fra Sihanoukville til den Vietnamesiske grensen. Dette gikk strålende og tok ca. 3 timer. Fra grensen ble vi kjørt på mopeder til en busstasjon like innenfor Vietnams grenser. Og her startet svindelen. Vi ble møtt av en hyggelig mann, som lurte på hva vi skulle. Vi fortalte at vi skulle ta en buss til Ho Chi Minh, og om han kunne hjelpe oss å få tak i billetter (Det er veldig vanlig at folk kommer bort til deg for å hjelpe, mot en liten slant med penger). Han utga seg for å jobbe i et turistkontor som arrangerte turer, men kunne fortelle oss at den siste bussen for dagen hadde reist. Vi ble fortvilet, men den hyggelige mannen kunne arrangere transport for oss til en by i nærheten, hvor bussen skulle ha et lengre stopp. Forhåpentligvis ville vi rekke å komme dit, for å hoppe på bussen.

Da vi kom til bussen, var den slett ikke i en by på et busstopp. Den stod i veikanten og ventet ”in the middle of nowhere”. Trøtte og slitne var vi, så vi tenkte ikke noe spesielt på dette, før bussjåføren skulle ha 700 000 Dong (Lokalvaluta = 215kr) fra hver. Dette er enormt mye penger for en busstur. Vi skjønte det var noe snusk her, men kjøpte billettene ettersom vi ikke så noen annen mulighet. Da ventet først 4,5 timer i lokalbuss. Med lokalbuss mener vi en kjørende ranglekasse på fire hjul uten air-condition, beinplass og med elendige seter. Vi kom så til en busstasjon hvor vi måtte vente 2 timer, for deretter å sitte 6,5 timer i en ny buss – Heldigvis med litt bedre standard. Her fikk vi også bussbillett, og kunne se at prisen var på 75 000 Dong (24kr).

Vi ble svindlet og betalte ca. 7 ganger den prisen vi skulle betalt. Dette er kanskje ikke mye penger hjemme, men for å sette det i perspektiv kunne vi her i Vietnam fått:

- 8 til 10 overnattinger med grei standard.

- 80 flasker med vann eller 40 pils på byen.

- 10 gode måltider på restaurant eller 20 hårklipper hos frisør.

- 40 par med fake Ray-Ban Wayfarer solbriller eller 80 piratkopierte filmer.

06.02-07.02.

Etter å ha blitt svindlet, kom vi frem til Ho Chi Minh kl. 02.00 på natten den 06.02, i stedet for kl. 18.00 på kvelden den 05.02. Vi var derfor slitne denne dagen, og brukte den til å orientere oss litt i Ho Chi Minh, samt planlegge resten av Vietnam. Midt på dagen gikk vi i hovedgaten her vi bor for å finne Vietnamesiske simkort. Plutselig hører vi ”HEY SEXY PANTS”, og Alexander løper over veien. Helt tilfeldig møtte vi de to skottene vi møtte i Shanghai for 1 mnd siden! For en liten verden vi lever i. Det var veldig morsomt, for disse to gutta har vi ikke møtt maken til. Vi tilbrakte derfor kvelden med dem. Vi møtte også mange av dem vi var blitt kjent med i Sihanoukville. Planen var å leve i alkoholsølibat etter Sihanoukville, men ting går ikke alltid som planlagt – noe vi allerede fikk erfart så tidlig som dagen før.

Den 07.02 ble også brukt til planlegging av Vietnam, og bestilling av billetter. Det er godt at vinterferien er over nå, så vi kan gå tilbake til den normale reisemodusen…

Stor klem fra de lettlurte.