23.02

I dag tok vi turen til ”Angkor”, et must for alle som skal til Kambodsja. Angkor er en stor ruinby som ligger 20 minutter fra Siem Reap. Byen var sentrum i Angkor-riket fra 800- til 1400-tallet. Den mest kjente bygningen er Angkor Wat tempelet. Utover dette finnes det 72 større ruiner i området, og flere tusen mindre. Man kan si det var en fordel at vi hadde leid tuk-tuk sjåfører som var med oss hele dagen – Hovedområdet er ikke større enn 24x8km.


Det er en av verdens største turistattraksjoner med opp mot 1 million besøkende i året. For khmerfolket (kambodsjanere) er det også et tegn på stolthet og storhet. Etter flere år med politisk ustabilitet og terror under Pol Pot, fungerer disse mesterverkene som inspirasjon og motivasjon for å bygge landet opp igjen. Angkor ble ført opp på UNESCOs verdensarvsliste i 1992, og det har pågått mye restaureringsarbeid siden da, noe vi også merket når vi var der.


Angkor ruinene er vanskelig å beskrive med ord og er absolutt verdt de 20 dollarene det kostet å komme inn.


24.02

Etter noen dager i Siem Reap var det på tide å komme seg videre til hovedstaden, Phnom Penh. Fem timer i en såkalt ”VIP Buss” er hardt nok. Det er riktignok aircondition og helt ok seter, men fortsatt ikke veldig komfortabelt. Tuk-tuk sjåførene vi hadde leid i Siem Reap hadde tydeligvis kontakter i Phnom Penh, for ved ankomst ble vi møtt med skiltet: ”Welcome Stian, David, Leif, Tor & Alex”. Tuk- tuk sjåførene tilbød seg å kjøre gratis til hvor enn vi hadde lyst å bo, mot at vi benyttet dem til diverse aktiviteter dagen etter. Det skulle de aldri sagt. Vi kjørte rundt i ca. 2 timer, frem og tilbake, fra ”lakeside” til ”riverside”, fra den ene siden av byen til den andre.

Vi endte opp på ”lakeside” i et noe skittent backpackerstrøk, men det er vel litt av sjarmen med å være ryggsekkturist. Vi fant oss overnatting til 2 dollar (12 kroner) natten per pers, som er ny rekord på pris – Uten aircondition og varmtvann riktignok, men det er vi jo vant til etter Koh Lipe. ”Drunken Frog”, som stedet heter, står på stolper over innsjøen og drives av en familie. Brødre, fettere, kusiner, onkler og tanter. Dette er utrolig livlige folk som tuller hele tiden, og er behjelpelige 24 timer i døgnet. De har også hundrevis av piratkopierte filmer som vi kan se når vi vil og pool-table til Alex, så her ble vi hele kvelden og slappet av.

25.02

Denne dagen viet vi til det kulturelle. Vi startet dagen på folkemordsmuseet ”Tuol Sleng”, eller ”Sikkerhetsfengsel 21” (S-21). Tuol Sleng var opprinnelig en skolebygning, men ble omgjort til en kommunistisk konsentrasjonsleir og et tortursenter. Da de ”Røde Khmer” erobret Phnom Penh ble bygningen brukt til systematisk tortur og utryddelse av fangene.


Mellom 1975 og 1979 var mellom 14 000 og 20 000 mennesker fra alle deler av Kambodsja fanger der. Ca. 1700 jobbet der. Av alle fangene som var registrert, er det bare kjent at 12 overlevde. Bygningene er nå omgjort til museum, men bevart slik Røde Khmer etterlot leiren i 1979. Det var virkelig sterkt å være der og tenke på at grusomhetene fant sted for ikke mer enn 32 år siden.


Da vi var ferdige på museumet tok vi turen til Choeung Ek, mer kjent som ” The Killing Fields”. Det er steder hvor fanger ble fraktet med bind for øynene, tatt ut av lastebiler, lagt ned på bakken og enten slått i hjel eller halshugd. Det var en sterk opplevelse med mye fakta man ikke vil vite; For eksempel hadde Røde Khmer hengt opp høytalere med støylyd i trærne hvor de tok livet av folk, slik at de som ventet på henrettelse ikke skulle høre hylene fra de som ble slått i hjel.


Etter å ha vært på Killing Fields kjøpte vi 50kg ris, èn fotball og èn volleyball, og var så klare for en tur til ”Lighthouse Orphanage”. Der bodde det 107 barn fra 4 til 18 år. De fleste av dem er funnet på gaten, eller forlat som spedbarn i forskjellige templer. 10 mennesker jobber som frivillige for å hjelpe disse barna, mens 5 er med dem på fulltid.

Barnehjemmet finansieres av vestlige turister som bidrar på forskjellige måter. Vi trodde dette skulle bli enda en trist opplevelse, men der tok vi feil. Alle barna er fulle av livsglede, latter og smil. Rett og slett en gjeng med helt fantastiske barn! De var veldig fascinert av kameraene våre, og alle ville være med på bildene som ble tatt og kjempet om de beste plassene. Etter å ha spilt litt volleyball med disse barna fant vi fort ut at gymkarakterene fra videregående var noe ufortjente. Noen av dem var sinnsykt flinke! Dette var en utrolig givende og moro opplevelse. Etter et par timer med ballspill, high 5’s, og andre leker, var vi så utslitt at vi bare måtte komme oss tilbake til bostedet vårt.

26.02.

I dag sjekket vi ut en annen av Phnom Penhs største severdigheter, nemlig ”The Royal Palace”. Palasset er bygd i pagodestil og er et imponerende byggverk. Rundt palasset finner man også en rekke templer med Buddhastatuer. Det er også en flott ”Sølv Pagoda”(et slags tårn) i tempelkomplekset omgitt av en fantastisk hage. Mange munker besøker palassets templer for å be. Man finner også ”Den Hvite Elefant” her, som har stor betydning for munkene. Det gøyeste var kanskje at vi på en eller annen måte klarte å forville oss inn på ”forbudt område”. Her fikk vi tilsnakk fra en av vaktene og fant ut at det kanskje var best for oss alle om vi dro videre til neste tempel.

Etter å ha fått en god dose med templer, dro vi til ”The Russian Market”, og som navnet sier er dette en markedsplass der man får klær, elektronikk, mat og alt annet man trenger og ikke trenger. Hvorfor det heter ”The Russian Market” forblir et mysterium, vi lette og lette etter russere, men fant ingen...

I morgen tidlig reiser vi med bussen til Sihanoukville. Nå er det endelig tilbake til stranden, noe vi har ventet lenge på. Stian reiser også tilbake til Bali. Vi er alle enige om at det var godt å få inn Stian som litt terapi etter litt over èn måned med de samme gutta.

”Tempelklem” fra de fantastiske fem.