11.02-12.02

Vi ankom Beijing på ettermiddagen, og brukte dagen på shopping atter en gang. Hvorfor må alt være så billig og pruting så gøy? På kvelden møtte vi en kineser på forretningsreise som sov på samme hotell som oss, og avtalte å gå med han i den ”Forbudte By” dagen etter. Dette var en vinn-vinn situasjon, ettersom han slapp å gå alene og vi fikk oss en guide.

Den Forbudte By er det tidligere keiserlige palass, og ligger i sentrum av Beijing. Foran ligger det kjente ”Tiananmen Square”, som er en av verdens største offentlige samleplasser (public square). Området til den Forbudte By er på 720 000 kvadratmeter, med 800 bygninger og over 8 000 rom. Så her brukte vi et par timer på å komme igjennom. Utrolig fascinerende.



Vår venn Mike foreslo etter besøket at vi skulle spise den kjente retten ”Peking Duck”, og vi gjorde så. Vi bestilte èn hel and på deling, og Mike lærte oss hvordan vi skulle spise den. Restauranten vi spiste på er Beijings mest kjente duck restaurant, og i følge Mike var det helt spesielt som kinesere å sitte her og spise and. Anden vi spiste var forresten and nr. 336619 de hadde servert siden oppstarten i 1864.

13.02

Vi fant ut at det i dag var Chinese New Year (starten på ”Spring Festival”). Ikke 14.02 som vi trodde. På dagen var vi en tur innom OL-området, og kikket på den kjente idrettsstadion ”Birds Nest” og svømmeanlegget ”The Water Cube”.



På kvelden ble vi først anbefalt å gå til Tiananmen Square i 20-tiden, da folk skulle samle seg. Det gjorde de ikke… Skuffelsen var stor, og vi trodde ikke det ble noen ”ordentlig” nyttårsfeiring. Hele kvelden hadde det smelt raketter rundt oss overalt, men det var lite å se på grunn av de høye bygningene og tåken. Leif hadde da det geniale forslaget om å reise til Beijings bargate, Sanlitun. Bargaten var ikke mye å skryte av – Overpriset øl, elendig livemusikk og lite mennesker. ”Hvor f*** er folk?” tenkte vi. Det var da vi tok i bruk rådet vi fikk fra et par franske syklister vi møtte i Xian; ”You should check out BabyFace, a really nice club”. Og det gjorde vi. Da vi kom dit, så vi fort at det kanskje ble litt fyrverkeri likevel. Pall på pall var stablet med de største batteriene vi noen gang har sett. Baren i seg selv, var også bra – Mye folk og bra liv. Kl. 24.00 gikk vi ut i gatene for å se, og det vi fikk se har vi aldri sett maken til tidligere! Det var så mye fyrverkeri på engang, at smellene fra fyrverkeriet laget en sammenhengende lyd. Det brant i gatene og regnet papir og støv. Det massive fyrverkeriet varte i flere timer, og levde opp til alle forventninger og tanker vi hadde skapt oss rundt kinesisk nyttår. Helt sinnsykt var det!



14.02

Vi våknet til et støvbelagt Beijing og til lyden fra raketter denne morgenen. Feiringen varer ikke bare et par minutter som hjemme – Kineserne sender opp raketter flere dager før og etter nyttårsaften. Så om du vil slappe av, er ikke Kina stedet å være i dette tidsrommet. På ettermiddagen reiste vi en tur til Beijing Zoo, en liten dyrepark sentralt i Beijing. Her fikk Alexander sett et par kjempepandaer (det er kun 1600 kjempepandaer igjen i verden). Dette var også en litt spesiell opplevelse, ettersom det eneste forholdet vi har til dyreparker er Kristiansand Dyrepark. Dyrene i Beijing Zoo lever i kjempesmå bur, og har ekstremt lite areal å bevege seg på.

På kvelden fikk vi ordnet billetter til et Kung-Fu show. Dette var også fantastisk. Kung-Fu showet fulgte en enkel historie om en kinesisk gutt som drømte om å bli Kung-Fu mester (som alle andre kinesiske gutter). Munkene som er plukket ut til å delta i dette showet, er virkelig akrobatiske, gode dansere og ekstremt dyktige Kung-Fu utøvere. Gjennomsnittsalderen på skuespillerne er 17 år, og er håndplukket fra over hele Kina.

15.02

I dag viet vi hele dagen til den kinesiske muren. Heldigvis hadde vi gjort litt research på forhånd, så vi slang oss med på en tur til en av de eldste og mest uberørte partene av den kinesiske muren. Det angrer vi ikke på – Her var det ingen andre mennesker enn oss gutta og fire andre som hadde meldt seg på samme tur. Muren var heller ikke restaurert, så det ble en del klatring og gåing, tungt men verdt slitet. Det var enormt god utsikt fra muren, og du skjønner virkelig at det må ha tatt mange mennesker lang tid å bygge den ca. 8 852 km lange forsvarsmuren av både jord og stein. Det antas at 300 000 bønder, soldater og kriminelle ble satt i arbeid. Og det går også rykter om de titusener som døde i løpet av de ti årene byggingen pågikk ligger gravlagt i muren.



Etter at vi hadde vært for oss selv på muren, gikk vi også til et av de mer kjente seksjonene av muren. Her var det mye mer turister, og muren var godt restaurert og vedlikehold. Det var langt ifra like sjarmerende og autentisk som å gå på den eldre og uberørte delen. Vi var også en tur innom en kinesisk landsby for å se hvordan folk lever – Og tro oss, det er ikke som den norske landsbygda.



I løpet av de to ukene vi har vært i Kina, har vi blitt gode til å spise med pinner og lært oss de viktigste kinesiske frasene – Som for eksempel ”Ni-hâo” (Hallo) ”Wo bù dong” (Vi forstår ikke) og ”Xie Xie” (Takk takk). Vi har også lært at kinesere spytter overalt – Når de spiser middag spytter de både på bordet og på gulvet inne i restauranter. Litt spesielt førstegangen vi la merke til dette. Når kinesere innleder en samtale er det for eksempel også vanlig å spørre ”Har du spist middag i dag?”, mens vi i Norge kanskje ville sagt; ”Hvordan går det?”. Uansett har Kina gitt oss mange inntrykk, og er helt klart et land vi gjerne vil besøke igjen. Kanskje på en litt varmere del av året.

Nå er vi i Bangkok, Thailand. Det er deilig med varme igjen. Nå venter 6 uker med reising gjennom Thailand, Kambodsja, Vietnam og Laos.