21.03

Førsteinntrykket vårt av Luang Prabang var først og fremst at det var en fredelig by med mye kulturhistorie å by på. Kanskje ikke så rart da hele byen er på UNESCOs verdenarvliste (Som mye annet av det vi har sett)! Hele byen er veldig gjennomført; bygningene står i stil med hverandre og gatene er rene (Noe vi ikke har sett så mye til). Hovedgaten er fylt av koselige restauranter som tilbyr alt fra laotisk til svensk mat, nettkafeer, boder med håndlagede produkter, fransk ”crepe” (Pannekaker) og fruit shakes. Folk kaller Thailand for ”Smilets land”, og det samme må gå for Laos. Menneskene her må ha ekstra sterke ansiktsmuskler, for de smiler hele tiden.

Etter en klassisk frokost med fried rice/noodles var vi klare for å sjekke en av Luang Prabangs hovedattraksjoner; fossefallet Kouang Si. Det kryr av tuk-tuk sjåfører som tilbyr turer til Kouang Si, så det var bare å starte pruterunden. Vi fant snart en veldig hyggelig sjåfør, Chantee, som ga oss en grei pris. Vel fremme merket vi fort at vi var på en skikkelig turistplass full av restauranter, kiosker og t-skjorte butikker. Et par av dem vi ble kjent med på ”Jolly Roger” skuta i Halong Bay, anbefalte oss å ta jungelveien opp til fossefallet. Det gjorde vi, og ble først møtt av en park for asiatiske svartbjørner. Parken var til for å forhindre utrydning og redde denne typen bjørn fra illegal jakt. Deretter ventet mange ulike fossefall, idyllisk natur og oaser. På første stopp hadde de en slynge ut i vannet som vi moret oss med i en halvtimes tid, før det bar til hovedfossen. Selv om fossen ikke var så stor som de vi har hjemme, var det et praktfullt syn.
Senere på kvelden stod det fotballkamp på planen, Manchester United – Liverpool. Til Alexanders store glede viste resultatet 2-1 til Manchester. Alexander hilser spesielt til Stian; KJIIIPT!

22.03

Kl. 10.00 på morgenen møtte vi Chantee, tuk-tuk sjåføren vår fra dagen før. I dag bar det til en av Luang Prabangs andre hovedattraksjoner, nemlig Pak Ou caves. Pak Ou caves er delt inn i to huler, og man kan bare komme seg dit med båt. Hulene er kjent for sine laotiske Buddhaskulpturer. Disse har blitt lagt igjen i hulene i over hundrevis av år av lokalbefolkningen og pilgrimsreisende. Totalt i begge hulene antas det å være ca. 4000 Buddhastatuer i alle størrelser.
Senere var vi innom et annet kjent tempel, Wat Chom Si, som ligger midt i bykjernen -328 trappetrinn fra bakkenivå på toppen av fjellet Mount Phousi. Dette tempelet er regnet som en av Luang Prabangs mest hellige steder, og på toppen hadde vi fantastisk utsikt over byen.

23.03

Vi stod opp kl. 05.00 på morgenen for å se på munkene kl. 05.30. Munkene skal avstå fra materielle goder, og skal heller ikke eie penger. Om morgenen går de derfor rundt i byen for å samle inn mat. For lokalbefolkningen sees det på som en ære å gi munkene mat, og i Luang Prabang er det også mange turister som syntes det er moro å ”mate munkene”, så her får de i det minste spist seg gode og mette. Tor-Inge og David spleiset på et fat med frukt, som de ga bort. En spesiell og annerledes opplevelse.


Etter ”munkematingen” gikk turen til Vang Vieng, noe vi gledet oss veldig til. Chantee, tuk-tuk sjåføren vår fra tidligere, skulle tilfeldigvis til hovedstaden Vientiane denne dagen sammen med en kompis for å kjøpe seg minivan. Han tilbød seg å droppe oss av i Vang Vieng, som ligger nesten midt i mellom Luang Prabang og Vientiane. Noe skeptiske takket vi ja til tilbudet, da det var billigere enn buss og turen antageligvis ville gå raskere. Når det kommer til transport i Sør-øst Asia vet man aldri hva man får, men vi håpet inderlig på at vi ikke fikk en gammel skranglekasse. Kl. 06.45 stod bilen på utsiden. Til vår store lettelse var det er relativt ny bil med aircondition og OK benplass. Det vi ikke viste var at vi skulle tilbringe de neste 6 timene sammen med 9 smilende laotere som ikke kunne engelsk (Chantee var et unntak), og som likte karaokemusikk bedre enn oss.

Veien fra Luang Prabang til Vang Vieng er ikke akkurat som nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Tror vi alle er enige om at vi aldri har vært utfor så svingete veier før, spesielt ikke over så lang tid. Og det hjalp ikke stort da sjåføren kjørte som en villmann. Etter en time ble personen som satt ved siden av Leif Erik bilsyk og begynte å spy. Pose hadde vi ikke tilgjengelig, så frokosten gikk rett på gulvet. Det ble et par luftestopp på veien for å si det sånn.

Som allerede nevnt kjørte sjåføren på en måte som ikke var helt sunn for bilen, i hvert fall ikke dekkene. Plutselig smeller det og vi punkterer i en sving, en time unna Vang Vieng. Det ble et noe lengre luftestopp enn det vi hadde tenkt, men for Alexanders del var det bare moro da han fikk lov til å hjelpe med å skifte dekk. Da bilen var klar etter punkteringen var det ikke flere hindringer, og vi kom endelig frem.

24.03-26.03

Vang Vieng er en by uten sjel. Hovedgaten er fylt opp med backpackere som sitter og ser på tv-seriene ”Friends” og ”Family Guy”. Det er på ingen måte noen sjarm over byen, og det finnes ingenting annet å gjøre her enn å tube. Tubing går ut på at man leier seg en tube (stor badering) og seiler på denne nedover elven. På veien blir man dratt inn på forskjellige barer og ender opp et stykke lenger nede i elven, en smule beruset.


I dag, 24.03, var det vår tur til å slippe oss løs. Vi fikk tak i en tuk-tuk og ble kjørt opp til starten av tubingen. Fra hovedveien kunne vi høre drum’n’bass musikk i det fjerne. Fra hovedveien kjørte vi inn en sidevei. Musikken ble høyere og høyere, og vi så snart barer som stod linet opp på begge sider av elven. Skurrende musikk fra sprengte høytalere hørte også med og er en del av tube-sjarmen. Ivrige, halvberusede baransatte delte ut gratis shots og ga oss bånd som vi kunne bytte mot gratis buckets på kvelden. Vi ble også tegnet på og sprayet med maling. Det var også mye annet morsomt å gjøre; slynger og trapeser fantes overalt, slik at man kunne slenge seg ut i vannet og leke seg. Enorme vannsklier, volleyball og gjørmewrestling stod også på menyen. Hele opplegget er fantastisk og unikt.


Så moro var tubingen, at vi gjorde det samme den 25.03. Og den 26.03 var vi så slitne at vi ble liggende hele dagen på en restaurant å se på uttallige episoder av ”Friends”.

27.03-28.03

I dag, 27.03, bar det videre til Vientiane, hovedstaden i Laos. Tor-Inge og Leif Erik følte seg ikke spesielt bra, så de måtte ta bussen. David og Alexander derimot padlet mellom Vang Vieng og Vientiane. Flott natur og utfordrende padling – David og Alexander kom ikke tørre gjennom turen, og veltet i et elveløp. Det samme gjorde båten med instruktørene, og den ene instruktøren var så uheldig å brekke en tå. Ettersom det er tørketid var det lite vann og mye steiner å skade seg på. David fikk seg et lite støt i hodet da han veltet, men det er han vant til etter flere år med kickboxing.

Vel fremme i Vientiane måtte vi finne et sted å overnatte på. Vi valgte å sove på et hotell med litt høyere standard en vanlig. Tor-Inge var blitt mye dårligere i løpet av dagen, så han ble kjørt til sykehuset for observasjon. Sykehuset var ikke mye å skryte av, og så mest ut som et forlatt sykehus man ser på skrekkfilmer. Noe skeptisk ble Tor-Inge med inn, og vist inn på ”Emergency Room”. Tor-Inge fikk vist legen at han ikke klarte å svelge og hadde svære byller i halsen med hvite prikker på. Legen kikket 2 sekunder, før det kom inn en sykesøster med verdens aller største sprøyte noensinne (David er Tor-Inges vitne)! Megasprøyten skulle settes i høyre rumpeballe, og noe skeptisk til hva innholdet var gikk Tor-Inge med på dette. Supersprøyten ble satt i over 2 minutter, og gjorde skrekkelig vondt. En halvtime senere og en pose med piller rikere, vendte David og Tor-Inge tilbake til hotellet. Dessverre for Tor-Inge blir han sengeliggende noen dager fremover.

28.03 var både Tor-Inge og David sengeliggende, men alle var ute en liten tur for å få seg en hårklipp og kjøpe litt klær.

29.03
Tor-Inge og David var fortsatt sengeliggende, men Leif Erik og Alexander har vært på tur.

Leif Erik og Alexander fikk leid seg en girmoped fra hotellet og la ut på sightseeing. Turen gikk først til ”That Dam”, en relativt stor stupa i sentrum av Vientiane. Mange Laotere mener stupaen er bebodd av en syvhodet ”nāga” (Slangeaktig skapning) som prøvde å beskytte byen da den ble invadert av Siam, i dag Thailand, i 1827.

Deretter gikk turen til ”The Patuxay,” også kjent som ”Victory Gate”. Dette monumentet ble bygd til hyllest for alle dem som kjempet for selvstendighet fra Frankrike kolonistyre. Ironisk nok har bygningen et noe Fransk preg, selv om den påstås å være av typisk laotisk stil. Stedet byggverket ligger kalles ofte for "Champs Elysées of the East".



Begge var enige i at de ikke kunne unnvære et besøk på ”Pha That Luang”, en stor gullbelagt stupa. Denne stupaen er et av Laos sine viktigste nasjonalmonumenter og nasjonalsymbol. Stupaen er hyppig brukt når det kommer til markedsføring av landet og er blant annet på de aller fleste pengeseddelene.

”Buddha Park” sto også på ”to do” listen denne dagen. En kunne velge to veier til parken. Alexander og Leif Erik fant fort ut at de hadde valgt feil vei. 2,5 mil kjørte de på en vei som ikke var ferdig utbygd. Her fikk de mange rare blikk da de kom kjørende forbi trailere, sementbiler og veiarbeidere. De så til og med en liten tornado! Heldigvis kom de seg helskinnet frem til ”hovedveien” igjen og fant den kjente Buddhaparken. Parken består av 200 mystiske buddhistiske og hinduistiske skulpturer. Leif Erik og Alexander påstår at dette var de flotteste religiøse byggverkene de hadde sett siden Angkor Wat i Kambodsja, til Tor-Inge og Davids skuffelse som hele dagen lå syke på hotellet.

30.03

Turen skulle gå videre til Gold Coast, Australia i dag. Vi hadde bestilt fly fra Laos til Kuala Lumpur og skulle ta flyet fra Kuala Lumpur til Australia senere på kvelden. Da vi ankom Wattay International Airport, Vientiane, for å ta vårt første fly ble vi møtt med denne meldingen; ”Your flight has been rescheduled”. Flyets avgangstid var endret 8 timer fremover og vi hadde ikke fått noen varsel om dette på forhånd. Dette medførte at vi ikke rakk flyet vårt fra Kuala Lumpur til Australia, selv om vi hadde beregnet 7,5 timer mellom avgangene. AirAsia var heller ikke interessert i å vente 30 minutter på oss i Kuala Lumpur. Så da vi senere på kvelden (endelig) var fremme i Kuala Lumpur og gikk inn på flyplassen, kunne vi se det neste flyet vårt reise i fra oss.

Vi tok buss inn til Kuala Lumpur sentrum og fikk sjekket inn på et hotell og lagt oss. AirAsia fikset heldigvis en ny avgang for oss den 31.03.

31.03

Å komme tilbake til Kuala Lumpur by føltes nesten litt som å komme ”hjem”. Dette var vårt første stopp på turen og er en by vi virkelig liker. Flyet vårt reiste ikke før kl. 21.25, så vi fikk hele dagen i byen. Vi gikk på kino og så ”How to train your dragon” i 3D og fikk kjøpt oss noen nye klær. For dere som har fulgt oss hele veien, kan dere kanskje huske at i blogginnlegget vårt fra Kuala Lumpur (Blogginnlegg nr. 2) skrev vi om Alexander som fikk seg en beundrer her i byen. Beundreren til Alexander jobbet som leverandør, og forelsket seg i Alexander ved første blikk. Helt tilfeldig møttes disse to igjen denne dagen. Begge husket hverandre like godt – Kanskje det var skjebnen som forandret flyavgangen vår?

Nå er vi i hvert fall i rute og er ankommet Australia. Her venter 15 dager med bading, strandliv og surfing!

Have a good one!

Best regards,
Gutta